| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en del av et større forskningsprosjekt som omhandler kvinnelige pastorer i frikirkelige trossamfunn i Norge. Akkurat denne oppgaven søker unge nye kvinnelige pastorers erfaringer av pastoryrket, med problemstillingen: "Hvordan beskriver unge, nye kvinnelige pastorer i frikirkelige trossamfunn pastorrollen?”. Analysen er basert på datamateriale fra intervjuer med fem pastorer, som også var nye, unge og kvinner. Datamaterialet ble analysert i lys av teorier om mikroaggresjon og stressbelastning. Funnene viser at pastorene beskriver pastoryrket som et yrke med flere tilfeller av mikroaggresjon, samt en krevende og ensom arbeidshverdag med mange og komplekse arbeidsoppgaver. Til tross for dette er den generelle holdning at de trives.
Ytterligere drøfting av forskningsspørsmålene konkluderer med at de ulike faktorene "ung”, "ny” og "kvinne” påvirker pastorenes arbeidshverdag på ulike måter. Og at det er flere sider ved yrket som skaper trivsel for pastorene. Dette skyldes det de beskriver som en meningsfull arbeidshverdag der de får brukt sine styrker, fine menneskemøter, god støtte fra menighetene og opplevelsen av at yrke legger til rette for å leve livet nærhet til Gud og i tråd med eget kall. Drøftingen stiller også spørsmålet om de faktorene som skaper trivsel utelukkende er positive fordi de bidrar til at pastorene forblir i et yrke de også beskriver som svært krevende.
Jeg avslutter oppgaven med et utblikk, basert på funnene i analysen, til hvordan funnene kan bidra til å forebygge de negative hendelsene knyttet til mikroaggresjon og høy arbeidsbelastning. Å legge til rette for et godt kollegiefellesskap, tid til refleksjon og ettertanke i hverdagen, samt å øke kunnskapen om hva mikroaggresjon er og hvordan den påvirker den enkelte er alle tiltak som virker forebyggende. Å snakke om fromhetsidealer som overgivelse og kall vil også være hensiktsmessig for å hindre at pastorene ikke forblir i yrket lengre enn de selv ønsker. | en_US |
