| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie av en gruppe mennesker som har gjort forflytninger i det kirkelige landskapet. Med egen bakgrunn i det jeg vil kalle moderat-karismatiske trosfellesskap – og nå prestevikar i Dnk - finner jeg det spesielt interessant å se nærmere på «flytteprosessen» fra slike trosfellesskap til folkekirken. Man kan åpenbart også undersøke andre typer kirkelige forflytningsprosesser, men vandringsaksen fra moderat-karismatiske trosfellesskap til folkekirken er det valgte brennpunktet for dette prosjektet. Problemstillingen er som følger: «Hvordan kan en ekklesiologisk forflytning fra moderat-karismatiske og evangelikale trosfellesskap til folkekirken beskrives og forstås?»
Jeg har gjennomført fem dybdeintervju med informanter med bakgrunn fra henholdsvis Pinsebevegelsen, Misjonskirken, Ungdom i Oppdrag og det organisasjonskristne landskapet1. Det teoretiske grunnlaget for avhandlingen er i hovedsak hentet fra fagfeltene ekklesiologi og spiritualitet. De ekklesiologiske perspektivene forankres primært i Knut Tveitereids fremstilling av doble ekklesiologiske teorier, samt i Tron Fagermoen og Solvor Mjøberg Lauritzens forskning rundt ulike teologiske profiler i trosopplæringen. Spiritualitetsteoretiske perspektiver hviler i stor grad på Harald Olsen og Tone Stangeland Kaufmans spiritualitetsforskning.
Analysen i denne studien viser at informantgruppen har vært igjennom en utvikling der de etter hvert har funnet seg bedre til rette i folkekirken enn i sine tidligere trosfellesskap. Informantenes utviklingsprosesser har primært gått langs tre linjer og innbefatter teologi, kirkeforståelse og spiritualitet. Et hovedargument er like fullt at de ser ut til å befinne seg i ulike mellomposisjoner i forhold til disse linjene. Samlet sett virker informantene til å ha slått seg til ro i folkekirken , tross noen uttalte mangler, fordi de her opplever større fleksibilitet og større romslighet - både teologisk, ekklesiologisk og spirituelt. | en_US |
