| dc.description.abstract | Omtrent 10% av prøvende par er ufrivillig barnløse i Norge i dag som følge av infertilitet. I tillegg finnes det ufrivillig barnløse som er enslige, eller som er det av andre omstendighetsstyrte årsaker. Menighetene i Norge består av et mangfold av mennesker, også personer som er ufrivillig barnløse.
Oppgavens problemstilling spør hvordan ufrivillig barnløshet påvirker deltakelse og opplevelse av tilhørighet til menighet. Videre belyser dens underspørsmål hva den diakonale menighet kan lære som følge av informantenes erfaringer.
Det brukes kvalitativ forskningsmetode med et eksplorerende forskningsdesign. Tilnærmingen som er brukt til teoretiske perspektiver og empiri er abduktiv. Empirimateriale ble innhentet ved bruk av semi-strukturerte intervjuer av fem informanter som er kristne, i alder mellom 30-50 år, og som er eller har vært ufrivillig barnløse i en periode på minimum 3 år. Informantutvalget er også en blanding av kjønn og består av personer fra ulike menighetssammenhenger.
Oppgaven skriver seg inn i den diakonalfaglige disiplinen, og har i tråd med diakoniens tverrfaglige karakter også brukt teoretiske perspektiver fra fagdisiplinene psykologi, sjelesorg, sosialt arbeid og teologi, i tillegg til diakonifaglig teori. Bibelhistorier om ufrivillig barnløshet brukes også som et teoretisk perspektiv.
Flere funn fremkom som resultat av tematisk analyse av innhentet empirimateriale og disse er strukturert som tre hovedtemaer: Utenforskap, Å snakke om ufrivillig barnløshet i menighet og Påminnere, mestringsstrategier og grunner for deltakelse. | en_US |
