| dc.description.abstract | Denne studien undersøker følgende problemstilling: Hvordan erfares gudstjenesten som et integrerende fellesskap på tvers av kulturer, og hvilke innsikter kan dette gi til en diakonal gudstjenestepraksis i en flerkulturell kontekst? Følgende forskningsspørsmål har styrt arbeidet: Hvilke ekklesiologiske og diakonivitenskapelige grunner kan finnes for å arbeide for gudstjenestefellesskap på tvers av kulturer? Hva har deltakelsen i gudstjenesten i kristne menigheter å si for utvikling av ulike sider ved sosial kapital? Og til sist: Hvilke faktorer er viktige for flerkulturelle og multietniske gudstjenestefellesskap? Problemstillingen og forskningsspørsmålene belyses ut fra teorier om diakonal ekklesiologi og sosial kapital. Jeg har utført kvalitative intervjuer av 14 unge voksne som selv har innvandret til Norge eller som har foreldre som har innvandret. Informantene tilhører en internasjonal menighet, en migrantmenighet, to menigheter fra ulike frikirkesamfunn i Norge og to menigheter i Den norske kirke.
Det kommer fram at informantenes erfaringer med gudstjenesten er ulike. De gudstjenestefellesskapene som består av mennesker med ulike kulturelle og etniske bakgrunner erfares som mest integrerende. Her er det rom for fleksibilitet og ulike tradisjoner i utformingen av gudstjenesten. Materialet tyder på at de som er nesten alene om å ha minoritetsbakgrunn, i et fellesskap preget av majoritetsbefolkningen, i mye mindre grad erfarer at den kristne troen er noe som gir fellesskap på tvers. Flere erfarer at forskjeller knyttet til blant annet stil og tradisjon i gudstjenesten og forventninger til de sosiale relasjonene skaper avstand. Tilhørighet til slike fellesskap kan allikevel oppleves som en fordel når det gjelder integrering i majoritetssamfunnet. Tilhørigheten og fellesskapet i migrantmenigheten trer fram som svært betydningsfullt, også for de av informantene som er oppvokst i Norge. Å anerkjenne betydningen av denne typen fellesskap er en av innsiktene til en diakonal gudstjenestepraksis og videre betydningen av relasjoner i gudstjenestefellesskapet. En annen innsikt er at det finnes gode grunner for å jobbe for gudstjenestefellesskap på tvers av kulturer, som kan være av særlig betydning for unge med en krysskulturell bakgrunn. Noen stikkord for et slikt målrettet gudstjenestearbeid er gjensidig tilpasning, involvering, representativitet og likeverdig samarbeid. | en_US |
