| dc.description.abstract | Problemstillingen i denne masteravhandlingen er: Hvordan kan skeiv teologi bidra til å forstyrre og inspirere diakonal praksis?
For å svare på problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i den skeive teologien til den argentinsk-skotske frigjøringsteologen Marcella Maria Althaus-Reid, og har undersøkt hvilke bidrag fra hennes teologi som kan forstyrre og inspirere diakonal praksis. Jeg har også benyttet meg av relevant sekundærlitteratur og tidligere forskning. Avhandlingen er skrevet innenfor rammen av diakonivitenskap, og til den delen av diakonivitenskapen som knytter an til systematisk teologi.
I avhandlingen er tekstanalyse anvendt som metode. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i to av Althaus-Reids bøker, Indecent Theology og The Queer God, og herfra trukket ut og analysert relevante perspektiver som kan bidra til å forstyrre og inspirere diakonal praksis. For å diskutere hvordan Althaus-Reids skeive teologi kan bidra til å forstyrre og inspirere diakonal praksis, har jeg foretatt en skeiv, kritisk analyse av Plan diakoni for Den norske kirke. Dette er et visjonsdokument for diakonal praksis i Den norske kirke.
Skeiv diakoni er et begrep som enda ikke er etablert, men gjennom mine funn i denne studien har jeg trukket noen konklusjoner om hva begrepet kan innebære og være. Skeiv diakoni må ha det formål å gjøre kirken til et trygt rom for alle mennesker. Det kan kun utføres skeiv diakoni dersom det finnes vilje til å la den diakonale praksisen forstyrres og inspireres av blant annet skeiv teologi. Skeiv diakoni handler om å legge til rette for, og bidra til, en diakonal praksis som til enhver tid favner menneskers liv med alt hva det innebærer.
Dette er så vidt meg bekjent den første masteravhandlingen i Norge som undersøker hva begrepet skeiv diakoni kan inneholde og være. Avhandlingen bidrar slik sett inn i den større diskusjonen om hva begrepet skeiv diakoni kan være, hvem som er mottakere av skeiv diakoni og hvem som utfører skeiv diakoni. | en_US |
