| dc.description.abstract | Fagfornyelsen Kunnskapsløftet 2020, ble innført i norskskole i 2020. I læreplanene for historie og religion og etikk er urbefolkning nevnt eksplisitt, men ikke de nasjonale minoritetene. Den kompetansebaserte læreplanen gjør det opp til læreren og læreplanverket og velge hva og hvordan kunnskap skal fremstilles for å nå målene i læreplanene. Med utgangspunkt i de nye læreplanene er problemstillingen for dette prosjektet: «Hvordan fremstilles urbefolkning og nasjonale minoriteter i et utvalg lærebøker?».
Metoden i prosjektet har vært en kvalitativ innholdsanalyse. Datamaterialet har vært to lærebøker, en for historiefaget og en for religion og etikk. Begge bøkene er tilpasset LK20. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er Axel Honneth sin teori om anerkjennelse og perspektiver i religionsdidaktikken. Prosjektet har ikke hatt til hensikt å generalisere til å gjelde alle læreverk i skolen, målet har vært å avdekke og belyse interessante og aktuelle temaer i disse to lærebøkene.
Analysen og drøftingen avdekker tre hovedfunn. Det første hovedfunnet er at minoritetenes egne stemmer får liten plass i fremstillingene. Det fører til at minoritetene kan bli oppfattet som passive i sin egen historie. Det andre hovedfunnet er at den historiske utviklingen i urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter er det temaet som får størst plass i fremstillingen, med særlig fokus på fornorskningspolitikken. Dette fokuset på rettigheter vitner om anerkjennelse av minoritetene innenfor en rettsligsfære. Det tredje hovedfunnet er at minoritetene i liten grad blir fremstilt som mangfoldige innad i minoritetene, men at bøkenes valg om å inkludere minoritetene i lærebøkene viser at lærebøkene anerkjenner minoritetene som viktige for mangfoldet på tvers av grupper i samfunnet. | en_US |
