Bli i min kjærlighet : en studie av forståelsen av sårbarhet i konfirmasjonsprekener

Abstract

Tema for denne avhandlingen er forståelser av sårbarhet slik de kommer til uttrykk i forkynnelse for konfirmanter. Problemstillingen jeg vil søke å besvare har jeg formulert slik: Hvilke forståelser av sårbarhet kommer til uttrykk i et utvalg konfirmasjonsprekener, og hvordan kan prekenenes tematisering av sårbarhet bidra som ressurser til livsmestring? Den første delen av problemstillingen blir besvart i analysedelen av avhandlingen, den andre delen blir behandlet i drøftingsdelen. Metoden som blir tatt i bruk er prekenanalyse med vekt på tematisk innholdsanalyse. Her har jeg analysert tre prekener holdt i konfirmasjonsgudstjenester. Hovedteorien er hentet fra artikkelen «Vulnerability in the area of strength» ( Studia Theologica 2022) skrevet av Kristin Graff-Kallevåg og Sturla J. Stålsett. Her har jeg hentet ut tre ulike sårbarhetsdefinisjoner. Leif Gunnar Engedals sårbarhetsteori blir brukt som supplerende teori. I drøftingsdelen er teorien hentet fra artiklene «Livsmestring i kirke og skole – å kunne møte livet i gode og onde dager» ( Prismet 2019) av Kari Jordheim og «Å gi de unge noe å leve på?» (Ikoforlaget 2015) av Marianne Rodriguez Nygaard. Gjennom analysen fant jeg at sårbarhet i alle tre prekener blir forstått som et fellesmenneskelig eksistensielt grunnvilkår. Videre er forståelsen av sårbarhet som en mulig positiv ressurs det synet på sårbarhet som dominerer. Her blir sårbarhet noe som skal omfavnes og fremelskes, fordi det å vise seg sårbar handler om å svare på Guds tiltale ved å leve ekte og la andre mennesker få være den de er. Gud blir en medvandrer og en medlidende Gud. Gud som redningsmann kommer ikke så tydelig frem. I drøftingen viser jeg at forståelsen av sårbarhet som en mulig positiv ressurs har mest å bidra med med tanke på livsmestring. Når sårbarhet skal tematiseres må det oppleves som relevant for ungdommenes liv. Jeg argumenterer for at om ungdom skal våge å vise sine sårbarheter, er det nødvendig at de møter en barmhjertighetsorientert gudsrelasjon. På denne måten blir gudsrelasjonen en ressurs for livsmestring. Til slutt understrekes betydningen av et inkluderende fellesskap. Her etterlyser jeg at konfirmantene får en innbydelse til videre deltakelse i kirken etter konfirmasjonsdagen.