| dc.description.abstract | Ekskursjon brukes som en undervisningsmetode i skolen. Inspirert av blant annet dette, er tema for denne avhandlingen ekskursjon, og hva som skjer under disse. Formålet med studien har vært å se på hvordan et utvalg formidlere ved et hellig hus og museum forstår, begrunner og gjennomfører skolebesøk. Studien baserer seg på tre forskningsspørsmål: 1) hvordan forstår formidlerne ekskursjon som undervisningsmetode, 2) hvilke metoder benyttes i gjennomføringen av skolebesøkene og 3) hvilken hensikt har formidlingen i skolebesøkene?
Avhandlingen tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk som omfatter sosiokulturell læringsteori, implikasjoner for didaktikken og ekskursjoner – muligheter og hensiktsmessige grep. Tidligere forskning omfatter også elementer av ekskursjon som undervisningsmetode sett i en norsk og internasjonal kontekst, samt forskning som er gjort når det gjelder perspektiver på norsk-jødisk identitet og undervisning om tematikk som holocaust i norsk skole.
Studien baserer seg på kvalitativ metode, hvorav semistrukturerte intervjuer og strukturerte observasjoner har blitt gjort. Hovedfunnene viser at formidlerne ser på ekskursjoner som en mulighet at for elevene kan tilnærme seg kunnskap og erfaringer som ikke kan gjøres i klasserommet, og gjennom lærebøkene. Funnene peker også på at formidlerne benytter en sosiokulturell tilnærming til læring, samt en form for «vis og fortell»-stil som metode underveis i formidlingen. Når det gjelder hvilken hensikt formidlingen i skolebesøkene har, så vektlegger begge institusjoner skolebesøk som en metode for å bli kjent med kulturelle og religiøse minoriteter. Møtet med synagogen og museet kan fungere som en arena der elever kan bli mer bevisste på sine egne synspunkter og fordommer. | en_US |
