Museumsekskursjon : hvilke muligheter og begrensninger kan ekskursjon skape for verter og lærere?

Abstract

Denne studien undersøker de mulighetene og begrensningene som preger lærere og verter i forhold til ekskursjon. Formålet med dette prosjektet er å vise til hvordan lærere og verter kan gjøre ekskursjon til museum både motiverende, engasjerende og godt faglig forankret for elevene. Museet som er brukt som utgangspunkter er Eidsvoll 1814, men skoleklasser fra videregående skoler, 3. klasse historie. Jeg har undersøkt følgende problemstilling: Hvilke muligheter og begrensninger kan ekskursjon skape for verter og lærere? For å undersøke denne problemstillingen, har jeg tatt i bruk tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan kommer lærerens og vertens rolle frem i forarbeid, under ekskursjonen og etterarbeid? 2) Hva er de faglige og pedagogiske fordelene man kan oppnå med en ekskursjon? Og 3) Hvilke faktorer er med å begrense bruken av ekskursjon? Forskningsspørsmålene er utarbeidet på grunnlag av tidligere forskning. Teorikapittelet tar for seg tre ulike synspunkter til læring. For det første viser jeg til Howard Gardner (2006) som utarbeidet en teori om hvordan mennesker lærer ved bruk av åtte ulike intelligenser. For det andre bruker jeg John Dewey sin pragmatiske læringsmodell. Det tredje og siste teoretiske perspektivet er John Falk og Lynn Dierking (2018) sin teori The Contextual Model of Learning som legger vekt på hvordan læring alltid vil være kontekstuell. Metoden som er benyttet i studien er kvalitativ, hvor det er brukt semistrukturerte intervju og observasjon. Analysen viser at lærere og verters inntar ulike roller med tanke på ekskursjon. Lærere vil ha en betydningsfull rolle for elevene både før, under og etter ekskursjon, mens vertenes rolle er mer fremtredende under selve ekskursjonen. Funnene viser at lærere mener ekskursjon kan være positivt både for elevenes læring, men også det sosiale aspektet. Når det gjelder hvilke faktorer som kan begrense bruk av ekskursjon, er det de to praktiske elementene tid og økonomi som nevnes. Det kom også frem i drøftingen at andre elementer kan være begrensende, da knyttet til læreren og museets/vertens forberedelse, utførelse og etterarbeid. På bakgrunn av dette er studiens hovedfunn at ekskursjon kan være en veldig hensiktsmessig, nyttig og engasjerende undervisningsmetode for elevene, om lærere og verter har gjort et grundig arbeid med forberedelser.