Den treenige Gud og mennesket som person : en analyse og drøfting av Catherine M. LaCugnas forståelse av Gud som et fellesskap av personer og dens konsekvenser for forståelsen av mennesket som person
Abstract
Problemstillingen for denne oppgaven er: hvordan forstår Catherine M. LaCugna Gud som et fellesskap av personer og hvilke konsekvenser får det for forståelsen av mennesket som person?
Det første leddet i problemstillingen peker på et avgrenset innhold i LaCugnas sosiale treenighetslære. Det andre leddet peker på konsekvenser denne læren får for forståelsen av mennesket som person.
Min tilnærming til denne oppgaven er systematisk-teologisk, preget av fagdisiplinens fokus på koherens og helhetlige fremstillinger. Derfor er oppgaven delt inn i det jeg ser på som tre typiske innfallsvinkler i den systematiske teologien; tolkningshistorien, bibelteksten og kunnskap om verden for øvrig. Tolkningshistorien henspiller på teoridelen i denne oppgaven. Der gjør jeg rede for den sosiale treenighetslære, og dens tolkninger av den treenige Gud. Bibelteksten henspiller på analysen og Catherine LaCugnas tolkning av den bibelske åpenbaringen av personene Faderen, Sønnen og Ånden, samt konsekvensene dette får for forståelsen av menneske som person. Kunnskap om verden for øvrig henspiller på drøftingen. I denne delen drøftes de funnene som er gjort i analysen. For å løse det systematisk-teologiske anliggende bruker jeg en hermeneutisk metode. Dette er en vanlig metode for systematisk-teologiske oppgaver.
Målet med denne oppgaven er å drøfte og analysere LaCugnas forståelse av Gud som et fellesskap av personer og dens konsekvenser for forståelsen av mennesket som person. På den måten er ikke oppgaven ment å være uttømmende om LaCugnas sosiale treenighetslære, men heller et lite bidrag til forskningen om LaCugna. Håpet mitt er at denne oppgaven ikke bare er et resultat av en akademisk skriving, men at den også kan være en teologisk ressurs for forkynnere i menigheten.
Funnet i denne oppgaven er for det første at Catherine LaCugnas forståelse av Gud som et fellesskap av personer er en ontologisk bestemmelse om den guddommelig natur. For det andre er Gud et fellesskap av personer med oss, det er LaCugnas unike tolkning av perichoresis. Dette fører til at mennesket som person for det første eksisterer som "person-i-relasjon", det er grunnleggende relasjonelt. For det andre blir mennesket en fullkommen person i perichoresis, i den rette relasjonen til Gud, seg selv og sin neste. Relasjonen til Gud fører til et liv i kjærlighet og tjeneste.