| dc.description.abstract | Resultatene fra denne avhandlingen viser at det utvalgte inventaret er formidlere av læring for barn og småbarnsfamilier, og at de lærer at de er inkluderte gjennom et tilrettelagt inventar. Observasjonene peker på at familiene opplever kirken som et bedre sted å være når det tilrettelagt for dem, og at de oftere er stresset når det ikke er tilrettelagt. De peker også på at både barna og de voksne opplevde det lettere å knytte relasjoner til andre, når rommene var tilrettelagte for det. Teorien beskriver hva rom og inventar kommuniserer til brukerne, og hva slags egenskapsområder rommene har. Dette bevisstgjør at det skjer læring på mangfoldige plan i rommet. Artefakteorien understreker dette med å beskrive at inventaret har symbolsk betydning. Lekekrok, lekerom og aktivitetsbokser kan regnes som religiøse artefakter for barna, og disse bør anerkjennes, skal barna oppleve at de er en del av menigheten som praksisfelleskap. Teorien formidler at det er viktig å legge til rette for lek, da dette er viktig for barnas læring, men også at den er en stor del av barnets væremåte og mentale innstilling. Teorien forteller også, slik jeg har beskrevet det i kapittel 5, at barna og barnefamiliene vurderer hele kirkens kvalitet, ut fra hvilke assosiasjoner de har knyttet til stedet. Dette understreker viktigheten av å legge til rette for opplevelsen av å bli sett og forstått, når de kommer til kirken, slik at det kan utvikles positive følelser i barna og barnefamiliene når de tenker på kirkebygningen og dens inventar. | en_US |
