Prestens møte med barn i akutt sorg : perspektiver fra nyere sorgteori og krisepsykologi

Abstract

Avhandlingens problemstilling er: Hvordan kan presten møte og ivareta barn som har mistet en forelder på en måte som hjelper dem å tilpasse seg tapet? Fokus rettes mot fire berøringshendelser mellom presten og barn i sorg; dødsbud, syning, sørgesamtale og gravferd. Delspørsmål er: 1. Hvilke dokumenter regulerer prestens møte med barn i sorg i begravelsesuken? 2. Hvordan kan kirken og presten bidra i den akutte sorgfasen for barn som har mistet en forelder? 3. Hvordan kan presten anvende perspektiver fra den reviderte versjonen av toprosessmodellen for å hjelpe barn i sorg? Teorien i avhandlingen er Stroebe & Schuts (2015) reviderte toprosessmodellen (DPM-R) for tilpasning til tap i en familiekontekst. Metoden er et narrativt litteraturstudium av forskning og praksis innen sorgteori, krisepsykologi og praktisk teologi. Presten møter etterlatte ved dødsbud og gravferd. Det fins få dokumenter om hvordan disse situasjonene kan tilrettelegges for barn, noe som peker på at Kirken har taus kunnskap. Utover dette reguleres prestens møte med sørgende av lover og Kirkens dokumenter. Kirkens holdning til barn skal preges av barns rett til medvirkning. Ved å ha kunnskap om barns sorg, og anerkjenne barn som fullverdige sørgende, kan presten veilede foreldre til å inkludere barn i ritualer og forberedelser. Dødsritualer som gjøres forutsigbare og forståelige kan ha kosmologiske-, terapeutiske- og sosiale funksjoner for barn. DPM-R kan hjelpe presten å forstå og forklare etterlatte hvordan individets- og familiens sorgprosesser påvirker hverandre. Presten kan møte og ivareta barn under dødsbud ved å ha kunnskap om barns følelser, forståelse, behov og informasjonsbehov. Ved å inkludere barn i sørgesamtalen, tas barnet på alvor som sørgende, og familien kan snakke sammen om tapet. Ritualer som syning og gravferd kan bidra til tilpasning dersom barnet forberedes tilstrekkelig, støttes underveis og etterpå. Presten kan støtte forelderen som fasiliterer barnets sorgprosess, ettersom at familiemedlemmers sorgprosesser påvirker hverandre.