Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLandmark, Kjersti Jåvold
dc.date.accessioned2023-02-24T08:25:56Z
dc.date.available2023-02-24T08:25:56Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3053748
dc.description.abstractAvhandlingen undersøker hva klimarettferdighet betyr i en teologisk sammenheng, og hvordan det kan uttrykkes i rammen av Den norske kirkes vedtatte liturgier. Avhandlingens problemstilling er: Hvilke kriterier kjennetegner klimarettferdighet, og hvordan kan klimarettferdig teologisk språk uttrykkes innenfor rammen av Den norske kirkes vedtatte liturgier? Ved bruk av økologisk hermeneutikk som metode drøfter avhandlingen relevante økoteologiske og teologiske tekster for å definere begrepet klimarettferdighet. Klimarettferdighet slik begrepet brukes i dag fremstår som et begrep som først og fremst angår mennesket. For å utvikle en klimarettferdig teologi som synliggjør at mennesket er skapt i fellesskap med sine omgivelser, utvikles en utvidet teologisk forståelse av begrepet, som innebærer kriteriene; interseksjonell rettferdighet, intergenerasjonell rettferdighet og flerartsrettferdighet. En utvidet forståelse av klimarettferdighet fører til at det blir et grep man kan ta i språket, som endrer perspektivet på hva rettferdighet er. Ved å forstå klimarettferdighet som et begrep som også innebærer flerartsrettferdighet, får det ulike betydninger for hvordan dette kan uttrykkes i Den norske kirkes liturgiske rammer. Ved at klimarettferdighet uttrykkes i liturgien, følger det at en må endre forståelsen av hvem som inngår i gudstjenestens fellesskap, hvilke Gudsbilder som formidles, og hvem sine erfaringer som kan gjøres gjeldende i en majoritetstradisjon. Avhandlingen argumenterer også for at det er nødvendig å utvikle nytt, liturgisk språk, for å tydeliggjøre at det ikke er nok at en snakker om klimarettferdighet. Det må også praktiseres. Avhandlingen utvikler derfor forslag til nytt liturgisk språk, som eksempel på hvordan klimarettferdig teologisk språk kan se ut i praksis. Avhandlingen konkluderer med at dersom man tar i bruk klimarettferdig teologisk språk kan gudstjenesten bli et sted hvor deltakerne får oppleve et språk som tilbyr en utvidet ramme for forståelsen av sin plass i helheten, og som kan utdype hvilke relasjoner en inngår i som deltaker i skapelsens fellesskap.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectøkoteologien_US
dc.subjectklimaen_US
dc.subjectTeologien_US
dc.titleHva betyr klimarettferdighet? En økologisk hermeneutisk drøfting av begrepet klimarettferdighet, og dets relevans for teologisk språken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Teologi og religionsvitenskap: 150::Teologi: 151en_US
dc.source.pagenumber80en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel