| dc.description.abstract | Tema for masteroppgaven er «læring» og læringsteori i Læreplanen for religion og etikk – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram, som gjelder fra 01.08.22. Jeg spør etter læreplanens læringssyn.
I oppgavens teoridel, legger jeg fram Knud Illris sin læringsforståelsesmodell, med tilhørende definisjon og teoridel. Innenfor læringssyn, har jeg valg og presentere de tre hovedretningenes hovedsyn innenfor læringssyn, som er: Det behavioristiske læringsteori, kognitiv læringsteori og sosiokulturelle læringsteorier.
Oppgavens metode er en kvalitativ læreplananalyse, av Fagfornyelsens læringsforståelse og læringsbegrep. Jeg har valgt å dele analysen inn i tre komponenter, som er følgende: Faglig-læring, sosial-læring og «å lære å lære», denne inndelingen mener jeg er hensiktsmessig i forhold til hvordan læreplanen bruker læringsbegrepet.
Læreplanens læringsforståelse, samsvarer godt med den kognitive læringsteorien til Piaget. I den faglige-læringen er det mange aspekter som peker mot den sosiokulturelle læringsteori, og det er det også å finne i den sosiale-læringen. I forhold til «å lære å lære», så kan både Piagets erkjennelsesutvikling og Vygotskys aktivitetsteori, ses i lys av «å lære å lære»-begrepet. Ivar Bråtens «mellomstandpunkt» er egentlig ganske beskrivende for Fagfornyelsens læringssyn, det er følgende: «Et mellomstandpunkt i striden mellom det kognitive og det sosiale perspektivet, ville være å betrakte læring som noe som skjer i hodet, men også utenfor, i samhandling og felleskap med andre mennesker» (Bråten, 2002, s.12). Denne definisjonen, slår kognitiv og sosiokulturelt læringsperspektiv sammen, og sier at de kan fungere sammen, det ene utelukker ikke det andre. | en_US |
