Hvordan hjelper Gud når Gud ikke hjelper? En empirisk studie av sammenhengen mellom gudsbilde og praksis hos fire sykehusprester

Abstract

Denne oppgavens tema omhandler det eksistensielle og trosmessige problemet for mange mennesker som opplever kriser og lidelser: at Gud ikke griper inn og hjelper slik at problemet løses. Spørsmålet er om Gud har andre måter å møte mennesker på som også kan være til hjelp? Tilnærmingen for studien er en empirisk undersøkelse av fire sykehusprester, deres gudsbilde og praksis. Å gå veien om sykehuspresters gudsbilde er begrunnet i antakelsen at sykehusprester vil måtte ha en bevissthet om at de representerer Gud, og at de i sin praksis vil forsøke å arbeide på en slik måte at det svarer til egne forventninger om hva Gud kan gjøre. Forskningsspørsmålet for studien blir dermed: Hvordan er prestens eget gudsbilde, og hvilket gudsbilde formidler presten til pasienter som lider? Det innsamlede materialet er analysert ved hjelp av et religionspsykologisk rammeverk der forfattere som Heinz Kohut, D.W. Winnicott, Ana-Maria Rizzuto og Jon J. Shea er sentrale. Alle er presentert av Jan-Olav Henriksen i boka Relating God and the Self. Det viktigste funnet av analysen er at prestenes eget gudsbilde legger tydelige føringer for deres praksis, noen ganger slik at handlingsrommet begrenses og noen ganger slik at det utvides. Dette og andre funn drøftes i siste del av oppgaven ut fra sjelesorgsfaglige og religionsfilosofiske perspektiver, og fortolkes til sist i lys av bibelsk materiale.