| dc.description.abstract | Jeg har i denne avhandlingen skrevet om begrepet frelse. Hvordan oppfatter kateketer og menighetspedagoger dette begrepet og hvordan bruker de det i konfirmantundervisningen? Jeg har gjennomført en kvalitativ undersøkelse og har intervjuet fem kateketer/menighetspedagoger om hva de tenker om dette temaet. Jeg har brukt en empirisk kvalitativ metode, med en abduktiv tilnærming. Problemstillingen jeg har tatt utgangspunkt i er følgende: «Hvilken oppfatning har kateketer og menighetspedagoger av begrepet frelse, og hva er avgjørende for hva og hvordan de underviser om temaet?» Jeg har undersøkt hvordan kateketer og menighetspedagoger påvirkes av erfaringer fra oppvekst, utdanning, kollegaer, ungdomskulturen og møtet med den enkelte konfirmant. Jeg har brukt relevant teori knyttet til frelse og har i stor grad basert meg på Hegstads ulike måter å tenke om frelsen på, presentert i boken «Gud, verden og håpet». Men jeg har også benyttet meg av litteratur knyttet til luthersk lære om frelsen generelt og om dåpen spesielt. Her har Den norske kirkes bekjennelsesskrifter vært sentral. Jeg har også sett på hva trosopplæringsplanen for Den den norsk kirke sier om frelse. I tillegg har jeg presentert forskning på religiøse trender og ungdomskultur.
Analysen viste at de fleste informantene synes det er krevende å undervise om frelse. Av de ulike kategoriene av frelse, fant jeg flest henvisninger til frelse i betydningen frigjøring fra trelldom, men også frelse i forståelsen relasjon mellom mennesker og Gud, var framtredende. Dessuten viste de fleste informantene til frelse i dåpen.
Basert på analysen har jeg også foreslått hvordan en kan undervise konfirmanter i 2022 om frelse på en måte oppleves som relevant for dem. | en_US |
