Forebygging av radikalisering og ekstremisme i skolen

Abstract

Problemstillingen som blir forsøkt besvart i denne oppgaven er: Hvordan samarbeider politiet og skolen i forebyggingen av ekstremisme og radikalisering og hva er deres perspektiv på ulike forebyggingsstrategier? Problemstillingen blir særlig sett i lys av den britiske forebyggingsmodellen der Prevent har spilt en stor rolle i det tverretatlige samarbeidet mellom politiet og skolen i Storbritannia. Denne studien omhandler til sammen syv dybdeintervju med fire lærere som underviser i samfunnsfag og KRLE på videregående skoler og tre politibetjenter som arbeider i avdelinger tilknyttet temaet radikalisering og ekstremisme. Informantenes perspektiver på forebygging blir i denne oppgaven knyttet opp mot de to teoretiske forebyggingsperspektivene resiliens og sikkerhetisering. Oppgaven tar også for seg hvordan de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring kan bli brukt som forebyggende. I tillegg vil også den britiske og norske forebyggingsmodellen sammenlignes for å se på ulikheter og likheter i forebyggingsarbeidet. Det er vanskelig å si noe om hvor tett samarbeidet mellom skolen og politiet i Norge er ettersom at et eventuelt samarbeid mellom politiet og skolen skjer på et ledelsesnivå. Lærerinformantene i denne oppgaven hadde derimot ingen form for direkte samarbeid med politiet, noe som skiller seg sterkt fra den britiske modellen. Både politiinformantene og lærerinformantene hadde et forebyggingsperspektiv som lignet mest på en resilienstilnærming der skolen som primærforebyggere burde ha hovedansvaret for den tidlige forebyggingen. Lærerinformantenes resiliensperspektiv handlet om å forhindre utenforskap, skape en arena for inkludering, dialog, konfrontasjon og tilrettelegge for «det gode liv». Alle disse elementene passer inn i kategorien demokratisk resiliens og er tett tilknyttet både de tverrfaglige temaenes mål og skolens samfunnsmandat. Basert på funnene i denne studien kombinert med de norske handlingsplanene mot radikalisering og ekstremisme kan det derfor sies at den norske forebyggingsmodellen i stor grad er bygd på en demokratisk resilienstilnærming.