| dc.description.abstract | Denne studien har undersøkt hvilken forståelse et utvalg religionslærere på Østlandet har av det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Den har videre undersøkt hvordan disse lærerne implementerer temaet i sin undervisning, med et spesielt fokus på religionsfaget. Studiens problemstilling lyder slik: Hvordan forstår og implementerer et utvalg religionslærere på Østlandet det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» i (religions)undervisningen? For å besvare denne problemstillingen utarbeidet jeg tre forskningsspørsmål. Disse forskningsspørsmålene ble brukt for å lettere kategorisere analysedelen. Det første spørsmålet var: «hvordan forstår informantene det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring»? Videre var det andre spørsmålet «hvordan forstår informantene læreplanverket Kunnskapsløftet 2020?» og det siste var «hvordan implementerer lærerne «folkehelse og livsmestring» i sin (religions)undervisning?
Studien baserer seg på fem semi-strukturerte kvalitative intervju av fem religionslærere på ungdomsskoler på Østlandet. Materialet fra intervjuene har blitt analysert og videre drøftet opp mot relevant teori tilknyttet oppgavens tematikk.
Informantene har ulike definisjoner på temaet folkehelse og livsmestring. Disse definisjonene kan kategoriseres innunder tre fortolkningsrammer: instrumentell, kollektivistisk-relasjonell og individualistisk-psykologisk. En av informantene befant seg innenfor alle tre, men utover det fant jeg helhetlige tendenser hos informantene som plasserte de innenfor sine restriktive kategorier. Videre fant jeg at informantene er ambivalent i arbeidet med nytt læreplanverk, og implementeringen av temaet folkehelse og livsmestring. De er positive til innføringen av et nytt læreplanverk for å møte samfunnets behov, i tillegg til det økte fokuset på å se sammenhenger mellom fag og koble alt sammen med en overordnet del. Videre viser funn at informantene også er uenige om folkehelse og livsmestring kommer med et nytt samfunnsmandat, eller om det har en naturlig plass i religionsfaget. I sammenheng med religionsfaget blir en ny problemstilling reist: hvordan kan elevene få styrket sin folkehelse og livsmestring hvis undervisningen ikke skal være forkynnende? Her finner jeg at fire av fem informanter mener elevene kan påvirkes personlig innenfor trygge rammer i religionsundervisningen, mens den siste informanten mener vi da nærmer oss forkynnelse i stor grad. | en_US |
