Danning i fagfornyelsen : en kvalitativ studie av danning i fagfornyelsen for religions- og etikkfaget
Abstract
Mellom 2020 og 2023 blir de nye læreplanen for alle fag på alle årstrinn og studieprogrammer innført. I forkant av denne læreplanreformen, satte Utdanningsdirektoratet ned læreplangrupper for samtlige fag med mandat om å gjennomføre en fagfornyelse. Denne avhandlingen tematiserer hvordan vi kan forstå danningsmandatet i fagfornyelsen for religion- og etikkfaget. Avhandlingen tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål som vil bidra til å svar på problemstillingen: (1) Hvordan ble kjerneelementene for religion- og etikkfaget utviklet? og (2) Hvilke danningsaspekter ble vektlagt av fagpersonene i arbeidet knyttet til læreplanen for religions- og etikkfaget i LK20?
Prosjektets datamateriale er samlet inn igjennom intervjuer med fem fagpersoner fra læreplangruppen for religions- og etikkfagene. I intervjuene ble det snakket om arbeidsprosessen knyttet til læreplanarbeidet, fagets demokratiske aspekt, kjerneelementer, kompetansemål, tverrfaglige temaer, minoritetsperspektiv og hvordan fagpersonene så for seg at læreplanen skulle brukes. Disse emnene dannet utgangspunktet for prosjektets analytiske arbeid, med vekt på føringene for arbeidet, demokratiske aspekter knyttet til arbeidet og kunnskapsdiskurs i læreplanarbeidet.
Fagpersonene har uttrykt at de i den klare føringen fra myndigheten i stor grad har preget læreplanarbeidet og det ferdige produktet. Disse føringene var blant annet å redusere stofftrengselen i læreplanen og øke graden av dybdelæring. I intervjuene kom det frem at læreplangruppen ønsket å skape et «åpnere» religions- og etikkfag, som i større grad la til rette for mangfoldsforståelse og perspektivering. Denne tenkningen ble av fagpersonene knyttet til fagets demokratiske dimensjon. Videre har fagets kjerneelementer spilt en stor rolle for læreplanarbeidet og for fagets egenart.
Det teoretiske grunnlaget for dette prosjektet bygger blant annet på Bernt Gustavssons forståelse av danningsbegrepet, Ingerid S. Straumes danningsteoretiske arbeider og Janicke Heldals og Sylvi S. Hovdenaks kunnskapssosiologiske analyse av den norske skolen. Videre er Hans-Georg Gadamers hermeneutikk og terminologi brukt for å diskutere kunnskapsforståelsen i religions- og etikkfaget.