dc.description.abstract | Skolen er en arena hvor elevene skal trenes på å bli demokratiske medborgere. Inspirert av implementeringen av læreplanen fra 2020 og forskning om undervisning om 22. juli, er tema for denne studien hvordan terrorangrepet på Al-Noor moskéen, og drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen den 10. august 2019, kan være et bidrag for å fremme demokratisk medborgerskap. Formålet med studien har vært å se på hvordan et utvalg lærere forstår dette terrorangrepet, og hvilket didaktisk potensial det er i 10. august-terroren for demokratisk medborgerskap og mot ekstreme holdninger.
Studien tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk om demokratisk medborgerskap og ekstremisme, samt fire semistrukturerte intervju med fire lærere. To av lærerne arbeidet i Bærum og to i Oslo. I intervjuene ble det stilt spørsmål om forståelser og refleksjoner knyttet til demokratisk medborgerskap, ekstreme holdninger og 10. august-terroren.
Hovedfunnene i studien viser at lærerne opplever det som utfordrende å kategorisere 10. august-terroren som et typisk terrorangrep. Dette skyldes at omkomne var terroristens stesøster og at terroristen ble overmannet i moskéen. Med dette til grunn, samt at terrorangrepets lave omfang sammenliknet med 22. juli, opplever informantene at 10. august-terroren er for kompleks, har lav emosjonell verdi og fungerer mindre godt som et didaktisk redskap for demokratisk medborgerskap. Studien viser så at lærerne i liten grad tematiserer 10. august-terroren i undervisningen. De løfter frem at 22. juli i praksis fungerer bedre og er mer passende å tematisere. De opplever at likhetstrekkene mellom disse terrorangrepene som tydelige, og ettersom 22. juli er bearbeidet faglig og emosjonelt, blir dette valget å foretrekke. Allikevel viser studien at lærerne ser muligheter i å tematisere 10. august-terroren. Dette gjelder tematikk som utenforskap, at demokratiet er sårbart og viktigheten av å lære elevene empati i møte med mennesker som ikke tenker det samme som én selv. | en_US |