Kristen diakoni i et livssynsåpent samfunn

Abstract

Denne oppgavens tema er «Kristen diakoni i et livssynsåpent samfunn». Temaet blir utforsket gjennom problemstillingen: Hva innebærer samarbeidet mellom kirken og omsorgsforetak om kristen trosutøvelse i et livssynsåpent samfunn? Problemstillingen svarer jeg på ved å gjøre en kvalitativ og empirisk studie der jeg har in-tervjuet fem informanter. Informantene er ansatt som diakon eller prest i Den norske kirke og har et samarbeid med omsorgsforetak i lokalmiljøer preget av religiøst- og kulturelt mangfold. De transkriberte intervjuene utgjør datagrunnlaget som belyses med teoretiske perspektiver fra utredningen NOU 2013: 1 «Det livssynsåpne samfunn» og Sturla Stålsetts bok med samme navn fra 2021, og med teoretiske perspektiver på trosutøvelse fra Nancy Ammerman (2020) og Sabrina Müller (2021). Oppgaven viser at samarbeidet mellom kirken og omsorgsforetak innebærer flere retnings-linjer og intensjoner fra politisk hold om betydningen av kirken og andre livssynsorganisasjo-ners samarbeid med omsorgsforetak. Informantene opplever åpenhet og gode samarbeidsrela-sjoner, men erfarer også at det er en relativ homogen gruppe beboere sammenlignet med lokal-miljøet ellers. Det innebærer at det framover vil være behov for nye måter å samarbeide på etter hvert som beboergruppen blir mer mangfoldig. Oppgaven viser at samarbeid om trosutøvelse innebærer tilrettelegging for kropper med ulike funksjonsvariasjoner, deriblant kognitiv funksjon, men at det kan være behov for mer tid til tilstedeværelse. Oppgaven peker på at kirken i større grad kunne vært involvert for å legge til rette for ulike dimensjoner av trosutøvelse, gjerne også kartlegging beboernes dynamiske behov for åndelig omsorg. Artikulering og verdsetting av det religiøse livet som leves med hjelpebehov er også viktig å ta med seg til kirkens øvrige medlemmer, fordi sårbarhet og behov for hjelp er et felles vilkår for det å være menneske.