| dc.description.abstract | Jeg har i problemfeltet problematisert ordbruken i trosopplæringsplanen og jeg har sett at en manglende helhetsforståelse i flere aspekter etterlyses i evalueringsrapporten fra januar 2022 (evaluering av trosopplæring gjennom 20 år) og at det etterlyses pedagogiske grunnforståelser som anerkjenner barn som aktive subjekter. Både i min egen profesjonspedagogiske bakgrunn og i evalueringsrapportens referanse til det svenske biskopbrev vektlegges erfaringsbasert estetikk som står i et dialektisk forhold til kognitive læringsprosesser. Ordbruken i trosopplæringsplanen og mangelen på teori rundt estetiske læreprosesser i utdanningen krever en bevisstgjøring.
Min oppgave er et forsøk på denne bevisstgjøring. Jeg forsøker å navigere i den estetiske forståelseslandskap og viser til hvordan estetiske læreprosesser er viktige for forståelsen av det hele mennesket, for den enkelte menneske og for kulturen. En bevisstgjøring som peker i retningen av, hvordan det enkelte menneskes indre verden kan få betydning for kulturen og andre, hvis den indre verden får et estetisk sanselig uttrykk. Og en bevisstgjøring om hvordan dette kan brukes i den kirkelige undervisningens regi.
Teoriene er regnet for allmenn pedagogikk og i diskusjonen forsøker jeg å ”oversette” teoriene til en kirkelig undervisningsvirkelighet. Da meningsrammen i Den norske kirke tar utgangspunkt i en kristen livstolkning må jeg også forholde oppgaven og teoriene til samme ramme. | en_US |
