dc.description.abstract | Problemstillingen for denne avhandlingen er: Hvilke grenser og idealer settes for Jesusetterfølgelsen, ifølge Markus 10,35-40? Jeg undersøker det hovedsakelig ved en narrativ-kritisk metode, men bruker andre verktøy for analysen f.eks en metaforteori i kap. 4.
Først, i kap.1, etablerer jeg problemstillingen, forskningsspørsmål og hermeneutiske forutsetninger. Deretter ser jeg på hvordan evangeliet selv styrer teksten til å handle om Jesusetterfølgelse. Jesus rekonfigurerer «veien» og viser disiplene hvordan de skal gå på den.
I kap. 2 begynner analysen av tekstavsnittet, og ser vi på 10,35-37, og idealer og grenser knyttet til statusjag er hovedfokus. Jesus gir en ny prioritering i møte med feilaktig statussøken: Man skal søke å være en tjener, ikke å være størst. Dette er idealet for Jesusetterfølgere.
I undersøkelsen av 10,38a i kap. 3 er det Jakob og Johannes misforståelse av «veien til herlighet» som er i hovedfokus. Deres hang til misforståelse går inn i en generell karakterisering av disiplene i evangeliet. Rett forståelse krever å høre Jesus og gjøre som han sier. Vi ser også hvordan misforståelser setter en begrensning på etterfølgelsen av Jesus.
Kap. 4 er en utleggelse av metaforutsagnet i 10,38b-39. Jesus belyser sin død. «Begeret» peker mot at Jesus ser for seg sin død som lidelse og skjebne. «Dåpen» henviser på en og samme tid til starten og slutten av Jesu virke. Jesus forstår sin død som del av hans oppdrag.
Det følgende kapittelet, kap. 5 bygger på kap. 4. og behandler betydningen av metaforutsagnet for Jesusetterfølgere. Å dø som og med Jesus tegnes som et ideal for Jesusetterfølgere. Der ser jeg også på hvordan metaforutsagnet ga fortolkningsrammer for død og dåp i den tidlige kristne kirken.
I avslutningen av utvekslingen avviser Jesus den opprinnelige forespørselen. I kap 6. er avstanden mellom Jesus og hans far objektet for forskning, og jeg ser på hvordan fortellingen om Jesu død kan være en ressurs for Jesusetterfølgere. | en_US |