| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg hvordan norske utlendingsmyndigheter vurderer troverdigheten til kristne asylsøkende konvertitter fra Afghanistan og Iran. Dette er en gruppe asylsøkere som anfører at de har konvertert fra islam til kristendom, og på bakgrunn av det, risikerer dødsstraff, tortur, straff eller annen umenneskelig behandling ved tilbakevendelse til hjemlandet. For å belyse temaet har jeg tatt utgangspunkt i to ulike teorier basert på at religion ikke kun består av en persons indre tro og overbevisning, men et sett med religiøse handlinger og atferd hvor tro binder det hele sammen. Når jeg skulle velge metode måtte jeg først vurdere kildematerialet som skulle bearbeides, slik at jeg på en best mulig måte kunne innhente data for videre analysearbeid. I gjennomgangen av offentlige dokumenter, rapporter, veiledninger, praksisnotater, statistikker og gjennomførelse av intervju, falt det seg etter hvert naturlig å bruke kvalitativ metode, da kvalitativ metode er ett resultat av hva forskningen har kommet frem til. Oppgaven har kommet frem til at skal man søke asyl i Norge og anføre konvertering til kristendom som asylgrunnlag, så må man ha visse formeninger om hvorfor man har ønsket å konvertere. Mine funn tyder på at forvaltningens begrep om religion samsvarer med hvordan Smith og Henriksen definerer religion, gjennom religiøse handlinger og atferd. | en_US |
