Når opprørt hav stilner : hvordan reflekterer norske metodistprester rundt sine erfaringer med retreat?

Abstract

Målet med denne avhandlingen er å få et innblikk i hva metodistprestene tenker om retreat-delen ved den utdanningen de har tatt. Grunnen til at jeg ønsket å se nærmere på det, er at studenter som tar metodistprestutdanning i Norge har et krav om å delta på to ukelange retreater. Problemstillingen «Hvordan reflekterer prester i Metodistkirken i Norge i dag rundt egen erfaring med retreat og kontemplativ spiritualitet?», førte til at jeg gjennomførte intervjuer med syv prester som både har erfaring med retreat fra utdanningen og har erfaring med å jobbe som prest i Metodistkirken i Norge. Det teoretiske bakteppet er i stor grad knyttet til Tone Stangeland Kaufman studie av norske presters spiritualitet, men også annen forskning rundt spiritualitet. I tillegg oppdaget jeg at det ansvaret prester har i møte med menighetens daglige og åndelige liv, hadde betydning for hvordan prestene så på verdien av retreat. Derfor ble også teori rundt begrepene ansvar og ledelse trukket inn. Her har Berit Foss bidratt med et spennende perspektiv gjennom sin forskning. Gjennom kvalitativ metode har jeg samlet de syv dybdeintervjuene i en analyse som får frem de ulike stemmene og bredden av erfaringer som prestene sitter med. Funnene peker på at prestene gjør seg mange tanker om egen spiritualitet og hva slags betydning retreat har hatt for dem. Konklusjonen er at kontemplativ spiritualitet var fremmed for de fleste før de deltok på retreat gjennom studiene og at prestene i dag definerer sin egen spiritualitet som bred og med særlig vekt på det kontemplative og et økumenisk perspektiv. En nøkkel til retreatens verdi for informantene var å slippe ansvar for andre, noe som trekkes inn som en del av mitt argument.