Religionslæreren i møte med læreplanen. En kvalitativ studie om forholdet mellom religionslæreres livstolkning og oppfatning av den fagspesifikke læreplanen i Religion og etikk

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie om sammenhengen mellom religionslæreres oppfatning av læreplanen – nærmere bestemt den fagspesifikke læreplanen for Religion og etikk for fellesfaget på den videregående skolen – og deres personlige livstolkning. Studiens overordnede forskningsspørsmål lyder som følger: Hvordan kan læreres individuelle livstolkning påvirke oppfatningen av læreplanen? Fokus rettes mot lærerens holdninger til faget Religion og etikk, og den generelle oppfatningen av fagplanen – så vel som lærerens oppfatning av fagplanens formålsdel, hovedområder og kompetansemål. Funnene fra fire kvalitative semistrukturerte dybdeintervjuer presenteres i lys av fire case – hvert case representert av én informant. Studiens metodiske grunnlag består av John I. Goodlads læreplanteori, sammen med Hans Georg Gadamers hermeneutikk. Goodlads læreplanteoretiske begrepsapparat tar til sikte å forklare tolkningsdimensjonen som finnes i læreplanen, og i den forbindelse benyttes begrepene; den formelle-, den oppfattede- og den iverksatte læreplan, for å illustrere hvordan oppfatningen av læreplanen er divergerende fra lærer til lærer, fra livstolkning til livstolkning. Hans Georg Gadamers hermeneutikk presenterer tanken om at ingen forståelse dannes fra intet, og i den forbindelse spiller forståelsens horisont en sentral rolle i denne studien. I denne studien anses livstolkning for noe som er i endring og som preger alle sider av tilværelsen, og med dette til grunn settes det likhetstegn mellom Gadamers forståelseshorisont og begrepet livstolkning. Til sist kan Gadamers hermeneutiske sirkel illustrere hvordan den enkelte lærers oppfatning av læreplanverket, preges av subjektiv livstolkning. Sammenfattende kan studiens viktigste konklusjoner oppsummeres: Informantene har ulike oppfatninger om hva fagets hovedmålsetting kan sies å være, så vel som ulike oppfatninger omkring læreplanens formålsdel, hovedområder og kompetansemåls relevans og nytte – og livstolkning kan ses som en viktig påvirkende faktor for hvordan fag og læreplanen oppfattes. Informantene har også ulike oppfatninger om hva deres iverksatt læreplan består av, men det finnes ingen dirkete sammenheng mellom oppfattet læreplan og den læreplan som legges til grunn for videre profesjonspraksis. Livstolkning kan dog ses som en påvirkende faktor for oppfatning av iverksatt læreplan. Funnene tyder på at fagplanen for faget Religion og etikk i disse tilfellene har en underordnet funksjon, og dette kan antyde at det finnes divergerende oppfatninger om hvorvidt læreplanen er førende eller tilrettelegger for personlig tolkning.