Lignelsen om den urettferdige forvalteren som handlet klokt - En analyse av Luk. 16, 1-9
Abstract
Målet med denne avhandlingen er å gi en analyse av Luk 16,1-9. Jeg vil gjøre en tradisjonell detaljinnholdsanalyse av teksten, samtidig som jeg vil tillegge noen momenter ekstra vekt i fremstillingen.
Utover at dette vil være en tradisjonell detaljanalyse av teksten, vil jeg som nevnt vektlegge noen momenter spesielt. For det første vil jeg lage en ekskurs om vennskapsidealer i antikken. Gjennom å se nærmere på vennskapsidealene som gjaldt i det gresk-romerske samfunnet i antikken, mener jeg man en større forståelse av hvorfor dette motivet har en så fremtredende plass både i lignelsesfortellingen og i Jesu anvendelse av den. Det andre momentet jeg vil vektlegge spesielt, er begrepet "εἰς τὰς αἰωνίους σκηνάς", som teksten avsluttes med. Dette er i seg selv et gåtefullt uttrykk, og virker paradoksalt, siden det kombinerer det evige med et tilsynelatende midlertidig boligbegrep. I tillegg er dette det tydeligste eschatologiske begrepet i teksten, og konkretiserer det eschatologiske preget teksten har, og setter formaningen om hvordan disiplene oppfordres til en rett forvaltning av materiell eiendom inn i et eschatologisk perspektiv.
Avslutningsvis vil jeg samle trådene og gi en oppsummering av de viktigste momentene jeg har funnet i avhandlingen og komme med en aktualiserende utblikk.