dc.description.abstract | I oppgaven har jeg jobbet med følgende problemstilling: Hvordan kan kunnskap om traumeteori bidra til gjenkjenning av utviklingstraumer i sjelesorgsamtalen? Jeg har sett nærmere på hvordan kunnskap om traumer generelt og utviklingstraumer spesielt kan hjelpe sjelesørgere til å gjenkjenne denne komplekse problematikken, og dermed bli bedre rustet til å gi god og relevant sjelesorg til mennesker som sliter med store belastninger fra barndom og oppvekst.
Jeg har brukt teori fra to hovedområder: sjelesorgfaget og traumefeltet. Når det gjelder teori om traumer, har jeg lagt vekt på at litteraturen må være av nyere dato, og at den brukes i sammenhenger som har fokus på mennesker med utviklingstraumer. Innenfor sjelesorgfaget har jeg valgt å ta utgangspunkt i en artikkel som redegjør for sjelesorgens teoretiske egenart, og trukket inn relevante og nyere artikler som omhandler empirisk forskning på dagens sjelesorgpraksis.
Tre kliniske vignetter utgjør oppgavens materiale. Disse vignettene baserer seg på sjelesorgsamtaler jeg har hatt i min egen praksis som prest og sjelesørger. Metoden jeg bruker er inspirert av Kirsti Malteruds trinnvise metodikk (STK). Inspirasjonen fra Malterud kommer blant annet til uttrykk gjennom en systematisk gjennomtenkning av egen praksis og en på tvers-analyse av de tre vignettene.
Det jeg fant i analysen av vignettene og i drøftingen av hva som er god sjelesorgpraksis i møte med mennesker med utviklingstraumer, var at denne problematikken er skjult og vanskelig å oppdage, og krever en tilnærming som tar høyde for den sårbarheten og krenkbarheten disse konfidentene har med seg. Utviklingstraumer skjuler seg ofte bak andre mer synlige problemer, og får omfattende konsekvenser.
Kunnskap om utviklingstraumer er helt avgjørende for å kunne gjenkjenne denne type problematikk, og dermed å være i stand til å nærme seg konfidenten på en varsom og respektfull måte som ikke krenker og trigger tidligere smertefulle opplevelser. | en_US |