| dc.description.abstract | Det er stort sett trygt å arbeide på norske oljeplattformer. Samtidig er det ekstra sårbart når det først skjer noe. Sjømannskirken og Norsk olje og gass har derfor opprettet en spesialisert prestetjeneste til å betjene petroleumsindustrien i hverdag og krise. Den består i dag av syv heltidsansatte prester. Problemstillingen dette prosjektet undersøker er følgende: Hvordan utøver offshoreprester sin beredskaps- og krisehåndteringsrolle i norsk petroleumssektor?
Teoretiske perspektiver hentes primært fra beredskap og krisehåndtering samt sjelesorg. Avhandlingen skrives inn i fagdisiplinen sjelesorg under praktisk teologi. Prosjektet benytter kvalitativ metode med abduktiv tilnærming. Datamaterialet er innhentet ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med syv nåværende og tidligere offshoreprester.
I prosjektets hoveddel blir datamaterialet fra intervjuprosessen analysert og drøftet tematisk. Ivar Konrad Lundes beredskapsmodeller, Sara Hedrenius & Sara Johanssons krisestøttepsykologi og Petter Skants’ håndbok i psykososialt støttearbeid utgjør en sentral del av det teoretiske rammeverket. I tillegg benyttes ressurser fra Pamela Cooper-White, Lars Björklund, Bent Falk, Hilde & Tom Eide og Lars-Johan Danbolt & Hans Stifoss-Hansen for å forstå ulike aspekter ved pastoral krisehåndtering. Offshoreprestene jevnlige besøk på installasjonene settes i sammenheng med sjelesørgeriske teorier og beredskapsprinsipper. Når krisen oppstår belyses prestenes forutgående kjennskap som en ressurs i møte de rammede.
Avhandlingen argumenterer for at hverdagsnærvær er et nødvendig verktøy for offshoreprestenes evne til å utøve krisehåndtering etter uønskede hendelser i petroleumssektoren. Oppsøkende samtalevirksomhet viser seg både som et proaktivt beredskapsgrep og som et sjelesørgerisk verktøy. Offshoreprestetjenestens pastorale tilstedeværelse og relasjonsbygging over tid resulterer i en virkningsfull inngang til omsorgsfull ivaretakelse av kriserammede mennesker. | en_US |
