Show simple item record

dc.contributor.authorSyversen, Kaja Tetlie
dc.date.accessioned2021-08-18T07:36:02Z
dc.date.available2021-08-18T07:36:02Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2769978
dc.description.abstractOppgaven tar utgangspunkt i koronakrisen i Norge som startet mars 2020. Ut fra det er målet å undersøke hvordan koronakrisen har påvirket diakonien og om diakonien har blitt digital. Jeg var midt i en prosess og skulle finne tema for masteroppgaven da koronakrisen traff Norge. Dette ble en inspirasjon og jeg skjønte fort at koronakrisen kom til å påvirke alle deler av samfunnet vårt. Jeg tenkte det ville være interessant og se hvordan det ville påvirke diakonien, som jeg har studert i to år og lært handler om menneskemøter og omsorg for mennesker. Hvordan vil det se ut, når man måtte holde avstand. Min første tanke var at diakonien ville bli digitalisert, og at mange av tiltakene ville gå over til digitale plattformer. Jeg så for meg sjelesorgsamtaler via video, babysang på hver sin skjerm i hver sin stue og kirkekaffe på zoom. Jeg tenkte at kirken ville få et digitalt løft og en bratt læringskurve innen teknologiske verktøy. Denne studien er en kvalitativ studie som undersøker hvordan diakoner opplever at koronakrisen har påvirket diakonien og om diakonien har blitt digital. Gjennom dybdeintervjuer av tre diakoner og en diakonal leder i ulike menigheter i Oslo har det kommet fram resultater som sier noe om dette. Oppgaven plasserer seg innenfor fagfeltet praktisk teologi. Teoridelen inneholder teori knyttet til diakoni, fellesskap og digitalisering. I analysedelen blir det gjort rede for funn og i drøftingsdelen knytter jeg sammen teori og analyse. Resultatene viser en sterkt påvirket diakoni, hvor det vi kjenner som diakoni har måtte endre form og uttrykk. Det har vært vanskelig å opprettholde de vanlige diakonale tiltakene, og de fleste har blitt satt på vent. Samtidig viser undersøkelsen at fokuset på de fysiske diakonale tiltakene som fortsatt har vært «åpne», har blitt større. Det har vært mer trøkk på diakonale tiltak som retter seg særlig mot mennesker i nød i koronakrisen. Undersøkelsen viser også at diakonien ikke har blitt digital. Digitale plattformer har i større grad blitt brukt i koronakrisen, men ikke til diakonale tiltak. Digitale plattformer har vært en måte å kommunisere med menigheten og nå ut med nødvendig informasjon. Samtidig har det vært et sted hvor kirken og diakonene har lagt ut hilsener og oppmuntrende ord til menigheten.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectDen norske kirkeen_US
dc.subjectdiakonien_US
dc.subjectkoronakrisenen_US
dc.titleDigital diakoni? : en kvalitativ studie av diakoners opplevelse av koronakrisen og hvordan den har påvirket diakonien og de diakonale tiltakeneen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Teologi og religionsvitenskap: 150::Teologi: 151en_US
dc.source.pagenumber84en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record