| dc.description.abstract | Denne studien undersøker vilkårene profilerte kvinnelige muslimer forhandler identitet under i norsk offentlighet. Studien beskriver samspillet kvinnene står i, mellom stereotypifisering selvrepresentasjon, og hvordan dette påvirker handlingsrommet til å representere et mangfold av muslimske ansikter i offentligheten. Analysen bygger på materialet fra dybdeintervjuer med ti profilerte kvinnelige muslimer som er vokst opp i muslimske familier. Mer enn halvparten av kvinnene er født i Norge, de andre kom til Norge som barn eller ungdom.
Det teoretiske rammeverket består av identitetsteorier, stemplingsteorier og teorier om religionens plass i offentligheten, og anvender teori og begreper fra blant andre Erving Goffman, Richard Jenkins og Jürgen Habermas -samt nyere forskning på muslimers rolle i norsk offentlighet.
Jeg har undersøkt kvinnenes identitetsforhandlinger med utgangspunkt i tre forskerspørsmål:
1) Hva eller hvem oppleves som støtte i prosessen med identitetsforhandlinger som synlige profiler i samfunnsdebatten?
2) I hvilken grad opplever intervjupersonene å bli stigmatisert som profilerte kvinner med muslimsk identitet? og
3) Hvilken rolle spiller erfaringen av selvrepresentasjon i disse identitetsforhandlingene?
Analysen viser at kvinnene står i komplekse identitetsforhandlinger i til dels kontrastfylte dikotomier. Kvinnene bruker ulike strategier i møte med stemplingserfaringer, fra å argumentere og konfrontere eller minimalisere egne «muslimske trekk» i offentligheten, til å trekke seg helt tilbake fra offentligheten. Deltakelsen i offentligheten har store personlige omkostninger for mange av kvinnene i form av stereotypifisering, hatytringer, trusler og utestengelse av fellesskap. Identifikasjon med selvvalgte grupper gir intervjupersonene
«covering» i form av nære «allierte».
I drøftingskapitlet argumenterer jeg for at intervjupersonene er utsatt for hverdagsrasisme og islamofobi, samtidig som de står i et krysspress mellom storsamfunn og minoritetsmiljø. Kvinnene står i fare for å få begrenset handlingsrom og ytringsfrihet i offentligheten på grunn av sin muslimske identitet eller religiøse overbevisning. Kvinnene som gjennom «dobbel bevissthet» holder fast på egne narrativ, øker sjansen for å bli «stemplingsresistent», i den grad stereotypifiserte forestillinger ikke er en internalisert del av deres personlige narrativ. | en_US |
