| dc.description.abstract | Hvilke faktorer bidrar til elevers involvering i arbeid med hellige skrifter? For å besvare denne problemstillingen bruker jeg semi-strukturerte intervjuer med fem religion og etikk-elever ved en videregående skole. Jeg har skrevet oppgaven fra et sosiokulturelt perspektiv og tar i bruk aktivitetsteori (Engeström), religionsvitenskap (Watts), hermeneutikk (Ricoeur) og medie-vitenskap (Hjarvard). Intervju-materialet analyseres med utgangspunkt i narrativ analyse og diskursanalyse.
Det viser seg at det oppstår interessante svar på problemstillingen i skjæringsfeltet mellom elevenes tekstarbeid og mediekonsum og i skjæringsfeltet mellom tekstarbeidet i religionsfaget kontra tekstarbeid i andre fag. Nyhetsmediene vil vise seg å spille en sentral rolle i konstruksjonen av elevenes for-forståelse, for disse mediene er opphav til en fortolkningskamp om islam som skolen oppfattes som en aktør i. At denne kampen eksisterer, kan på den ene side oppfattes som en didaktisk ressurs, men vil på den andre side få mistankehermeneutiske konsekvenser for hvordan elevene tolker den undervisningen skolen gir.
Videre kaster oppgaven lys over hvordan elever forholder seg til fremmedartede aspekter ved tidligere tiders tekst- og meningsproduksjon. Troen på vår egen samtids fortreffelighet er sterk, noe som får interessante hermeneutiske konsekvenser for hvordan elevene møter hellige skrifter fra tidligere tidsepoker. Vi vil se hvordan elevene oppfatter det som legitimt å filtrere vekk objektive aspekter ved de hellige skriftene og hvordan dette henger sammen med deres forståelse av religionsfagets egenart. | en_US |
