| dc.description.abstract | Hovedtemaet for denne masteravhandlingen er ungdom, psykisk helse og livsmestring.
Det er bestemt at livsmestring skal inn i skolen, og debatten rundt psykisk helse hos barn og unge er igjen blitt «poppis». Gjennom oppgaven ønsker jeg å undersøke hva som kjennetegner denne debatten og hvordan den kan påvirke kirkens diakonale arbeid, knyttet til livsmestring hos barn og unge. Med bruk av diskursanalyse vil jeg i tre kronikker undersøke hva debattens hovedargumenter og hovedskillelinjer er. Videre vil jeg undersøke kronikkforfatternes bruk av begrepene livsmestring og psykisk helse, og hvilken forforståelse de kan ha til disse.
Til slutt i oppgaven vil livsmestring i kirken, primært innen diakonifeltet, men også i trosopplæringsfeltet, fremlegges som tema. Deretter vil jeg se på hvordan debatten i media, og innføringen av livsmestring på skolen, kan påvirke kirkens diakoniarbeid for barn og unge. Her har jeg blant annet sett på trosopplæringsplanen og plan for diakoni, som DNK har vedtatt.
Det er en felles forståelse blant kronikkforfatterne om at livet er både oppturer og nedturer. Analysen viser at debatten er preget av at, med rett fremstilling, vil fokuset, og samtalene, rundt barn og unges psykiske helse og livsmestring være gunstig for de fleste, men potensiale er også at å snakke om det vil kunne gjøre alt verre.
I forbindelse med debatten om psykisk helse, og innføringen av livsmestring på skolen, vil et samarbeid mellom diakonen og kommunale aktører, og mellom diakonen og skoler, kunne gi enda bedre samarbeid om barn og unges psykiske helse og livsmestring. | en_US |
