Lik og del? : en kritisk diskursanalyse av Sylvi Listhaugs bruk av religion og verdier i innvandringspolitisk argumentasjon på Facebook
Abstract
Er norske verdier truet av innvandring? I den norske innvandringsdebatten finnes det stemmer som lenge har argumentert på en måte som vil kunne gi dette spørsmålet det enkle svaret «ja». En av de tydeligste stemmene i norsk innvandringsdebatt er Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug, som i sin innvandringspolitiske argumentasjon fremhever at de ‘norske verdiene’ er under press som følge av innvandring. Dette er i tråd med en rådende tanke i en rekke høyrepopulistiske partier i Europa, som hevder at den nasjonale identiteten trues av noe ‘fremmed’. Et utbredt fellestrekk blant høyrepopulistene er at det ‘fremmede’ primært anses som islam og muslimer, noe som kommer til uttrykk også i Listhaugs argumentasjon.
I denne oppgaven har jeg ønsket å se nærmere på bruken av ‘religion’ og ‘verdier’ i Listhaugs innvandringspolitiske argumentasjon. Ved bruk av kritisk diskursanalyse har jeg analysert innlegg publisert på Listhaugs offentlige Facebook-profil i perioden 2016-2018, samt boken Der andre tier (2018) skrevet av Listhaug i samarbeid med Lars Akerhaug. Jeg har jobbet ut ifra følgende problemstilling: Hvilken rolle og betydning har ‘religion’ og ‘verdier’ i politikeren Sylvi Listhaugs innvandringspolitiske argumentasjon?
Analysens funn har videre blitt drøftet i lys av den kritiske diskursanalysens teoretiske premisser, samt teorier om høyrepopulisme og islamofobi. Oppgavens hovedfunn er at Listhaugs innvandringspolitiske argumentasjon, slik den gis uttrykk for på Facebook, reproduserer en representasjon hvor muslimers verdier truer de ‘norske verdiene’ og den norske identiteten. Religion fungerer som en identitetsmarkør; kristendommen blir i innleggene brukt som et retorisk verktøy for å markere avstand både mot innvandring og islam. Verdier blir på sin side vagt definert, med unntak av ulike fortegn som ‘våre’, ‘felles’, ‘norske’ og ‘kristne’. Der det er snakk om gode verdier, er det i kontekst av hva som omtales som norsk, naturlig og ønskelig. På den andre siden blir tilstedeværelsen av dårlige og uforenelige verdier relatert til innvandring og islam. Innleggene gir uttrykk for at man kan tilegne seg fullstendig kunnskap om et menneskets verdier basert kun på dets religiøse tilhørighet, og som leser får man inntrykk av at Listhaug innehar en slik form for sannhet om innvandrere og muslimer som andre politikere ikke har, eller velger å ikke formidle, til resten av den norske befolkningen.