Gapet mellom teori og praksis i lærerutdanningen : en kvalitativ undersøkelse av sammenhengen mellom praksis og teori i lærerutdanningen
Abstract
Lærerutdanningen er Norges største utdanningsgruppe og har fått stort politisk fokus de siste årene. Gjennom ulike tiltak ønsker man å heve kvaliteten på ulike deler av lærerutdanningen. Samtidig viser statistikk fra Studiebarometeret i 2018 at sammenhengen mellom teori og praksis er det lærerstudentene er minst fornøyd med i utdanningsløpet. I Studiebarometerets undersøkselser ligger lærerstudentenes opplevelse av praksis under gjennomsnittet på alle deler av praksis som har blitt undersøkt.
På samme tid er det svært stort frafall blant lærerstudentene. Mellom 2013 og 2018 var det i gjennomsnitt bare 30% av lektorstudentene på landsplan som gjennomførte på normert tid, og 40% som fullførte på normert tid pluss ett år.
Denne oppgaven tematiserer derfor ulike perspektiver på hvordan lektorstudenter opplever sammenhengen mellom teori og praksis på lærerstudiet. Oppgavens tema er: Hvorfor er så mange lærerstudenter misfornøyde med ulike deler av lærerstudiet? Jeg fokuserer spesielt på sammenhengen mellom teori og praksis. For å besvare oppgavens problemstilling er det utformet tre forskningsspørsmål:
1: Hvordan oppfattes/oppleves forberedelsen til praksis på campus?
2: Hvordan oppfattes/oppleves sammenhengen mellom fagteori på campus og undervisning i praksis?
3: Hvordan oppfatter/opplever studentene samarbeidet mellom campus og praksisskolene?
Spørsmålene besvares gjennom semi-strukturerte gruppeintervjuer med åtte lærerstudenter på to ulike læreinstitusjoner, en stor og en liten. Intervjuene tematiserer ulike deler av sammenhengen mellom teori og praksis på studiet, forberedelse til praksis, generell sammenheng og rammer rundt praksis.
Studentene begrunner sine perspektiver og opplevelser av utdanningen fra et personlig ståsted. Det finnes noen definisjoner av hva lærerutdanningen skal inneholde og hvilke egenskaper lærerstudentene skal ha tilegnet seg etter fullført studium. Det er mulig at studentene legger dem til grunn for sine perspektiver. Studentene har muligens forskjellig tolkning av hva en lærerutdanning burde inneholde. Likevel er studentene samstemte i sin misfornøye med blant annet praksisordningen, forberedelse til praksis på campus og rammene for praksis. Mange av refleksjonene som kommer frem fra de ulike studentene er sammenfallende poenger. Det er flere deler av lærerutdanningen som mange lærerstudenter er spesielt misfornøyd med og kan dele beskrivende perspektiver om. God forberedelse til praksis, mer fagdidaktikk, praktisk øvelse til lærerrollen og god administrasjon rundt ulike deler av studiet er temaer studentene er spesielt opptatt av. Svarene fra undersøkelsen kan tyde på at statistikken fra Studiebarometeret peker på sentrale deler av lærerutdanningen som oppleves problematiske for lærerstudentene.