Fortellinger om kirkens makt : en kvalitativ studie av et utvalg historiedidaktiske lærebøkers representasjon av kristendommen i middelalderen

Abstract

Denne avhandlingen har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan fremstilles middelalderens kristendom i et utvalg norske lærebøker i historie for videregående trinn, fra 1976 og frem til 2013? Bakgrunnen for problemstillingen er at norske lærebøkers kirkehistoriske fagstoff er lite forsket på. Oppgavens hensikt er å utforske et historiedidaktisk fagstoff med et religionsdidaktisk blikk, samt å diskutere dette fagstoffets fremstilling av kristendommen i middelalderen. For å besvare problemstillingen har det blitt brukt en deskriptiv-analytisk tekstanalyse av fem lærebøker i historie. Lærebøkenes kirkehistoriske fagstoff har blitt analysert i lys av fire tematiske kategorier som ble konstruert med utgangspunkt i datamaterialet. Analysen tar utgangspunkt i Aleida Assmanns teori om kanon og arkiv, samt momenter fra representasjonsteori, attribusjonsteori og historie som narrasjon. Studien viser at lærebøkene inneholder et bredt datamateriale av kirkehistoriske momenter. Videre synliggjøres både likheter og forskjeller mellom lærebøkene, både ved hvilke momenter som betones og hvordan tilsvarende momenter beskrives. En av studiens viktigste innsikter er derfor at lærebokforfatteres valg og vinklinger er avgjørende for hvordan kristendommen fremstilles i lærebøkene. Fire tendenser synliggjøres på tvers av lærebøkenes kirkehistoriske fagstoff. En tendens er at religiøse aspekter ved middelalderkirken nedtones. I forlengelsen av dette er en annen tendens at lærebøkene vektlegger kirkens sosiale rolle og makt. En tredje tendens er at middelalderkirken beskrives mer ovenfra enn nedenfra, hvilket gjenspeiles i ulike individers og gruppers grad av aktivt aktørskap. En fjerde tendens er at middelalderkirken tillegges flere negative enn positive beskrivelser. Studien synliggjør at historiebøkene gir ulike fremstillinger og inntrykk av kristendommen og dens historiske rolle. På bakgrunn av dette kan det spørres hvorvidt historiedidaktiske lærebokforfattere bør ta økt stilling til religionsdidaktiske problemstillinger. Denne problemstillingen oppfordrer til økt tverrfaglighet og refleksjon rundt forholdet mellom religionsdidaktikk og historiedidaktikk.