Konspirasjonsteorier i skolen : kritisk tenkning og informasjonskompetanse i KRLE-faget

Abstract

Selv om man ser et økt fokus på forskning om konspirasjonsteorier, så finnes det fortsatt lite forskning som setter det i kontekst av norsk skole. I det norske samfunn i dag ser man en økt interesse for konspirasjonsteorier. Med økt popularitet kommer også økte farer for hvordan konspirasjoner påvirker samfunnet vårt. En som presenterer en konspirasjonsteori, kan ofte høres svært overbevisende ut når de presenterer sine argumenter. Jeg vil i denne oppgaven dermed se på deres argumentasjon, hva er det som gjør at dette høres troverdig ut, og videre se på didaktiske utfordringene som er knyttet til dette. Problemstillingen blir da: «Hva kjennetegner argumentasjonsmåten i konspirasjonsteorier, hvordan skal vi vurdere disse, og hvilke didaktiske utfordringer er knyttet til arbeidet med slik tematikk innenfor rammene av KRLE - faget». Masteroppgaven vil inneholde en innholdsanalyse av feilslutningene i argumentasjoner til konspirasjonsteorier fra videodelingstjenesten youtube.com. Alle videoene som er blitt brukt er funnet med søk i deres søkemotor. Dette er for å gjøre det mest mulig realistisk i forhold til hvordan en ungdomsskoleelev ville funnet frem til videoen. I siste del av oppgaven vil jeg presentere de didaktiske utfordringene man har med møte med konspirasjonsteorier i skolen. Jeg vil se på informasjonskompetanse og viktigheten av det i et samfunn med økt digitalisering og tilgang til mer informasjon. I løpet av oppgaven har jeg funnet at de fleste konspirasjonsteorier preges av feilslutninger i argumentasjonen deres. Den største faren med økt konspiratorisk tankegang er at det er et angrep på tilliten til samfunnet og demokratiet. Skolen har et viktig demokratisk mandat, og må dermed ses på som det viktigste forsvaret man har mot slik tankegang. Ved hjelp av informasjonskompetanse og kritisk tenkning har skolen verktøyene som trengs for å håndtere disse problemene.