| dc.description.abstract | Problemstillingen avhandlingen besvarer er: hva var grunnen til det markante bruddet med den tradisjonelle oversettelsen av σάρξ i en del paulinske tekster – særlig Rom 8 – på slutten av 1970-tallet? Og hva kan være årsaken til at man går tilbake på dette igjen noen tiår senere?
Dette markante bruddet synliggjøres gjennom en sammenligning av fire norske og fire engelske bibeloversettelser. Vi finner at NO78/85 og NIV78 benytter syndig natur / sinful nature opptrer som oversettelse av σάρξ i Rom 8, mens B2011 og NIV2011 går tilbake til kjøtt/flesh. Vi peker på Eugene A. Nidas dynamiske-ekvivalente oversettelsesprogram som den avgjørende forutsetningen for bruddet på 1970-tallet. Dynamisk ekvivalens innebærer at man ikke oversetter ord-for-ord (konkordant), men i stedet mening-for-mening (idiomatisk). Dessuten er hensynet til mottakerens forståelse førende. Nidas teori har blitt kritisert fra ulikt hold, og har ikke samme plass i bibeloversettelse i dag som tidligere.
Vi kartlegger hvilke betydninger av σάρξ som var vanlige på Paulus’ tid, og understreker Paulus’ forankring i jødisk teologi og tekning. Vi undersøker det eksegetiske grunnlaget for syndig natur. Tekster som ofte tas til inntekt for konseptet syndig natur i det proto-paulinske corpus gjennomgås kritisk. Vår mening er at konseptet har svakt eksegetisk grunnlag, og snarere ser ut til å representere en innlesning i tekstene.
Innføringen og avskaffelsen av syndig natur er altså knyttet til oversettelsesteori, men også teologi. Selv om både språkbruken og Nidas oversettelsesprogram er forlatt i B2011, finner vi imidlertid tegn på at konseptet syndig natur fremdeles påvirker oversettelsen enkelte steder. | en_US |
