Nattverdens økonomi i verdens rikeste land : en kritisk diskusjon om relevansen av Cavanaughs politiske ekklesiologi for de nordiske folkekirkenes møte med forbrukerkulturen

Abstract

Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan forstår William Cavanaugh kirkens rolle i møte med forbrukerkulturen i Nattverdens økonomi, og på hvilken måte kan dette være relevant for de nordiske folkekirkene? Oppgaven befinner seg i skjæringspunktet mellom politisk teologi, ekklesiologi og etikk. Jeg behandler problemstillingen i to deler: Først gjør jeg et litteraturstudium av Nattverdens økonomi av William Cavanaugh. Jeg gjør rede for hans forståelse av de grunnleggende problemene i forbrukerkulturen, og hans forslag til hvordan kirken kan møte disse. Cavanaughs politiske ekklesiologi fokuserer på kirken som kroppsliggjort etikk i konkrete fellesskap, en sosial kropp, som påvirker verden gjennom den type fellesskap kirken er. Cavanaugh bryter blant annet opp skiller mellom det religiøse og det sekulære og viser hvordan det religiøse har tatt bolig i forbrukerkulturen. Hvis forbruket tar Guds plass, må kirken være motkultur. I oppgavens andre del spisser jeg inn mot den nordiske folkekirkekonteksten, og drøfter hvordan vi skal forstå forholdet mellom kirken og verden i en postsekulær tid. Cavanaughs posisjon drøftes opp mot den skandinavisk-lutherske skapelesesteologien. Deretter drøfter jeg Cavanaughs ideal om kirken som sosial kropp i møte med den nordiske folkekirkevirkeligheten. For at de nordiske folkekirkene skal kunne møte forbrukerkulturen på en god måte, må de være fellesskap som har en felles grunnfortelling som verden og hverdagslivet tolkes i lys av, og praksiser som former dyder hos deltakerne. Dette må skje i en åpen holdning til Guds verden, så det ikke blir fellesskap som er selvsentrerte, men som like fullt kan vise verden et alternativ til forbrukerkulturen.