| dc.description.abstract | Det overordnede spørsmålet jeg har stilt i min oppgave er: Hva mener Jesus med sitt svar til den lovkyndige i Lukas 10,28, «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»? Med denne problemstillingen som bakteppe har jeg etablert tre retningsdannende spørsmål. Hva mener Jesus med «ὀρθῶς ἀπεκρίθης τοῦτο ποίει»? Hva mener Jesus med «ζήσῃ»? Og hva er forholdet mellom τοῦτο ποίει og ζήσῃ? For å svare på disse spørsmålene har jeg foretatt en eksegetisk orientert litterær analyse av Luk 10,28. Analysen har innslag av narrativ og semantisk metode, hvor jeg har vært særlig interessert i å se på Jesu tilnærming til lov og liv i Lukasevangeliet.
Utsagnet «Gjør det, så skal du leve» alluderer til Leviticus 18,5. For å undersøke hva bruken av Lev 18,5 i Luk 10,28 kan ha å si for forståelsen av Jesu utsagn, har analysen hatt et intertekstuelt blikk, hvor jeg har sett nærmere på bruk og fortolkning av Lev 18,5 i det første århundret.
Jesu tilnærming til Loven i Lukasevangeliet kan synes å bekrefte Jesu forståelse av Loven som den foreligger i dialogen i Luk 10,25–28, som en prioritert lesning av Loven med det dobbelte kjærlighetsbudet som overordnende norm. I tillegg kan det livet som Loven lover synes og forstås både parallelt med det dennesidige livet og som et evig liv etter døden. Her forekommer dette livet ikke bare som en belønning for utført gjerning, men realiseres i gjerningen selv. Denne overlappen mellom lov og liv tematiseres ytterligere i Jesu tale om Guds rike, hvor både lov og liv anses som komponenter i Guds rike. Slik kan Loven ses på som en del av livet og livet som en del av Loven. Hvor livet ikke bare gjør seg gjeldende for den handlende, men også for den det handles overfor. | en_US |
