Gudsbilder og lhbt+-identitet i konflikt og samspill : analyse av sentrale temaer i konstitusjonsprosessen av indre gudsbilder hos lhbt+-personer, i spenningsfeltet mellom heteronormativ religiøs tradisjon og egne erfaringer

Abstract

I masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan mennesker med en lhbt+-identitet konstituerer sine indre gudsbilder. Hovedproblemstillingen lyder: Når lhbt+-personer forteller om utviklingen og formingen av sine gudsbilder i spenningsfeltet mellom heteronormativ tradisjon og egne erfaringer: Hvilke fellestrekk i konstitueringen av indre gudsbilder er sentrale? Jeg har sett på hvordan religiøst miljø, forkynnelse, signifikante andre og livserfaringer påvirker konstitusjonsprosessene. Masteroppgaven er tuftet på teoretiske perspektiver hos Rizzuto (1979), Henriksen (2013) og Woodhead og Heelas (2000). Det teoretiske rammeverket organiserer oppgavens empiri i en tredelt tematisk analyse. Analysen har en induktiv tilnærming til empirien: Hovedfokuset er syv semi-strukturerte dybdeintervjuer med lhbt+-personer i aldersspennet 25-60 år. Intervjupersonene har bakgrunn fra seks ulike kristne trossamfunn. To gudsbilder lar seg abstrahere fra materialet: en ond Gud og en kjærlig Gud. Disse gudsbildene ligner teoriens modell av en superego-Gud og en levende Gud. Analysen viser at forkynnelse og religiøse miljøer interagerer med det indre gudsbildet i sterk grad. Flere er fortsatt i en prosess med å utvikle en tro på en kjærlig, levende Gud. Temaer som frykt for fortapelse, skepsis overfor verden, selvransakelse, syndsbasert forkynnelse om lhbt+-legning og patologisk skam, er gjennomgående i materialet. Disse temaene påvirker intervjupersonenes selvforståelse og egenverd, og opplevelse av frihet og livsutfoldelse. Det er belastende å oppleve at ens seksuelle identitet er gjenstand for diskusjon i menigheten, og noe som andre mener de må ta stilling til. Foreldre som viser støtte og aksept bidrar til en positiv utvikling i identitetsprosessene og styrker utviklingen av et kjærlig gudsbilde. Fravær av støtte øker den indre konflikten, og bidrar til at intervjupersonene distanserer seg fra det religiøse miljøet og fra troen. Det ser ut til at åpen refleksjon, aksept i nære relasjoner, og tillit til egen dømmekraft bidrar til formingen av et kjærlig gudsbilde. Masteroppgaven understreker behovet for mer forskning innenfor fagfeltet sjelesorg, religion og seksualitet. Det er et diakonalt anliggende å øke kompetansen blant kirkelig ansatte som tilbyr sjelesorg og andre diakonale tilbud, om hvilken forkynnelse som hemmer og skader, eller frisetter og løfter opp mennesker.