| dc.description.abstract | Verden står i dag overfor en alvorlig miljøkrise. De fleste seriøse forskningsrapporter peker mot en svært begrenset tidsramme, dersom vi skal ha mulighet til å snu situasjonen. Dette betyr mobilisering på alle nivåer. På strukturelt nivå har en jobbet med problemet i 30 år, det er laget utredninger og planer for samarbeid på globalt, nasjonalt og lokalt plan. Likevel har resultatene uteblitt. Mitt spørsmål og min problemstilling, i møte med dette er følgende: Er det, i en felles dugnad for miljøet på jorden – mulig å appellere til den enkelte i sterkere grad, gjennom dydsetiske argumenter med fokus på å bli et bedre menneske og til fellesskapets beste? Og videre: kan dyden nøysomhet ha en funksjon i denne sammenheng, både med tanke på miljø og forbrukersamfunn og som en vei til et godt liv for mennesket?
Gjennom en teoretisk studie av dydsetiske momenter argumenterer jeg for at dydsetikk og dyden nøysomhet kan gi et betydelig bidrag i forhold til miljøproblematikken. Det sentrale materiale for min drøfting inkluderer Aristoteles, Sandler, Cafaro, Hareide og McFague.
Mennesket er blitt beskyld for artsegoisme i miljødiskusjonen. Med et dydsetisk perspektiv vil en kunne se jorden som et samfunn hvor mennesket er medborger på linje med alle andre skapninger, et globalt fellesskap hvor også naturen må inkluderes og hvor enkeltmennesket samtidig må bidra med en vilje til å sette egne interesser til side for fellesskapets beste.
Dyder kan ikke påbys, men må oppøves. Det gjelder også dyden nøysomhet. Frivillig begrensing av eget forbruk til glede for fellesskapet vil kunne være noe konkret den enkelte kan bidra med i dette store, felles prosjektet. Et aktivt arbeid for å bedre situasjonen, bidrar også til å unngå håpløshet, noe som er svært viktig i en så alvorlig situasjon. Nøysomhet har blitt kalt «den opprinnelige bærekraften».
Mye peker i tillegg mot at mennesket har godt av et mindre selvsentrert fokus, og at livskvaliteten blir bedre gjennom i større grad å rette oppmerksomheten mot det som er best for fellesskapet.
Dydsetikk er et viktig bidrag i denne sammenheng, men i likhet med Sandler mener jeg at en komplett etisk teori i miljøsammenheng må inneholde retningslinjer for både holdning og handling. | nb_NO |
