«Jøss, er du jøden?» En kvalitativ studie av interaksjonen med jødiske veivisere, stereotypiske forestillinger om jøder og norsk skolehverdag.

Abstract

Problemstilling: Oppgaven er utarbeidet med utgangspunkt i denne problemstillingen: Hvilken kunnskap om jøder og jødedommen eksisterer blant unge voksne i dag, og hva har bidratt til å forme kunnskapen? Hvordan påvirkes kunnskapen når de unge voksne møter jødiske veivisere i skolen og i utdanningssystemet? Formålet med oppgaven er å få en økt forståelse av hvilken kunnskap om jøder og jødedommen som er etablert blant unge voksne, ut ifra oppgavens fem informanter sine inntrykk. Det blir kartlagt hvilke redskaper informantene forteller om at benyttes for å innhente kunnskap om jøder og jødedommen i og utenfor skolen. Deretter kartlegges hvordan den etablerte kunnskapen som informantene forteller om, påvirkes i møte med jødiske veivisere i en undervisningssituasjon. Metode: Jeg har benyttet interpretativ phenomenological analysis (IPA) for å analysere datamaterialet i denne oppgaven, som er basert på fem kvalitative, semi-strukturerte intervjuer. Jeg har intervjuet tre lærerstudenter og to jødiske veivisere. Lærerstudentene har deltatt på en forelesning avhold av jødiske veivisere på sin utdanningsinstitusjon. Fokuset er rettet mot informantenes «livsverden» om fenomenet jeg ønsker å undersøke. Teori: Jeg bruker Gudmund Hernes sin analyse «Det medie-vridde samfunn» og Geir Afdals forståelse av begrepet «mediering» til å belyse analysens funn og diskusjon. Mediering brukes i et pedagogisk perspektiv. Resultat: Analysen viser at informasjonen som informantene viser til er hentet fra flere ulike redskaper for læring, slik som massemediene, lærebøkene og lærere. Ingen av redskapene er direkte møter med selvidentifiserende jøder. Informasjonen som stedfortredende redskaper danner i dette datamaterialet, er hovedsakelig fakta- og informasjonsorientert. Veiviserne påvirker kunnskapen til elever og studenter ved at de nyanserer etablert kunnskap om jøder og jødedommen. De bevisstgjør også hvilken kunnskap stedfortredende artefakter har formet, og de gir elevene og studentene verktøy til å håndtere informasjon de møter på i framtiden.