Holdninger og toleranse i homofilispørsmålet i lærebøker i religion og etikk-faget
Abstract
Denne masteroppgaven har hatt til hensikt å undersøke følgende problemstilling: Hvordan kommuniseres holdninger og toleranse i lærebøker i religion og etikk-faget i den videregående skole? For å besvare denne problemstillingen har jeg utført en kvalitativ tekstanalyse av de tre gjeldende lærebøkene i religion og etikk-faget i den videregående skolen.
Som teorigrunnlag har jeg brukt Njål Skrunes sin forskning, som igjen bygger på Geir Afdals forskning om toleranse: Moderne og postmoderne toleranse, samt tre toleransediskurser som Afdal har definert: 1. Toleranse som å tåle 2. Toleranse som fordomsfrihet 3. Toleranse som åpenhet. Analysen har prøvd å identifisere diskursene der hvor uenighet i homofilispørsmålet fremstilles. Jeg har også brukt Unn Conradi Andersen sin forskning på samlivsdebatten i kjølvannet av Fritt Ords prisutdeling til Nina Karin Monsen i 2009. Analysen har på samme måte prøvd å identifisere Andersens to definerte diskurser: tradisjonalistisk diskurs og rettighetsorientert diskurs, i de samme læreboktekstene.
Analysen har også prøvd å avdekke om konkrete standpunkter i homofilispørsmålet fremstilles som holdningsidealer i læreboktekstene, ved å analysere om en diskurs fortrenger en «konkurrerende» diskurs. Som teorigrunnlag har jeg brukt Ivar Asheims studier om holdninger. Jeg har også støttet meg på Gunnar Karlsens studier om språkets betydning i samfunnsvitenskapelig forskning, og har blant annet brukt hans tolkningslister som verktøy for å avdekke upresise fremstillinger som kan ha flere betydningspotensialer.
Analysen finner at lærebøkene i varierende grad bidrar til opplysning om uenighet i homofilispørsmålet. Ingen av lærebøkene markerer eksplisitt at man står overfor en toleransesituasjon med eventuelle toleranseutfordringer. Lærebøkene kommuniserer ikke tradisjonalistisk diskurs på en slik måte at den fortrenger andre diskurser. Boka I samme verden skiller seg ut ved at den kommuniserer rettighetsorientert diskurs i etikk-delen og fremstiller et liberalt syn som et holdningsideal. Boka Tro og tanke kommuniserer også rettighetsorientert diskurs i ett kapittel. Der hvor rettighetsorientert diskurs dominerer i tekstene, identifiseres også «toleranse som fordomsfrihet» og aspekter av postmoderne toleranseforståelse.