Skolens rolle i spenningen mellom demokratimandat og samfunnets sikkerhetsrisiko : en diskursanalyse med utgangspunkt i implementeringen av Nordisk Dembra

Abstract

Hva er en trussel mot demokratiet? Siden starten av 2000-tallet har det vært et økt fokus på sikkerhet, ekstremisme, radikalisering og terror. Vi ser også hatretorikk og fremmedfrykt, særlig mot innvandringsgrupper og i flere land en innvandringskritisk politikk. Det er diskusjoner om skolens forebyggende rolle, nasjonalt og i internasjonale samarbeidsorganer. Norden kjennes ved utjevning, likhet, tillit og høy demokratisk deltakelse. Gjennom pilotprosjektet ”Nordisk Dembra”, på initiativ fra det nordiske DIS-nettverket, har jeg gjennomført kvalitative studier for å undersøke hvilke spenningsfelt som oppstår i forhandlinger om skolens forebyggende rolle. Med kritisk diskursanalyse vil jeg ta utgangspunkt i to diskurser om skolens forebyggende rolle, en dannelses-demokratisk diskurs og en sikkerhetspolitisk diskurs, og undersøke diskursenes gyldighet. Jeg har stilt problemstillingen: “Gjennom implementeringen av Nordisk Dembra i Sverige og Danmark: Hvordan forstås skolens rolle i spenningen mellom skolens demokratimandat og samfunnets sikkerhetsrisiko? Det empiriske drøftes med kritisk diskursteori, som bygger på Foucaults teori om forholdet mellom makt, språk og kunnskap. Gert Biesta og Lynn Davies sine teorier som sikkerhet og utdanning, samt skolens dannelsespedagogikk utgjør det teoretiske utgangspunktet. Videre settes dette sammen med en diskursiv tilnærming, som er gjennomgående både som teori og som metode. Gjennom semi-strukturert intervju og tekstanalyse av offentlige dokumenter, har jeg innhentet empirisk materiale. Oppgavens hovedfunn er at språk og praksis fra en sikkerhetspolitisk diskurs preger dokumentene og informantene. Dette er i større grad synlig i de danske eksemplene enn i de svenske. Det er lærernes oppgaver og rolle overfor enkeltelever med ekstreme holdninger at spenningsfelt oppstår. I spørsmålet om rettigheter, personvern og hvordan demokratiet skal styrkes, benyttes argumenter fra begge de to diskursene. I de svenske eksemplene oppleves demokratiet mer romslig og tilhørigheten i større grad ubetinget, enn i de danske eksemplene.