| dc.description.abstract | Vi lever i tider hvor skrifter misbrukes. Romerne 13:1-7 er et av de bibelske skrifter som brukes for å legitimere maktmisbruk. Denne perikopen siteres ofte innen noen kristne trossamfunn i en del land. Dette legitimerer diktatoriske myndigheter og muliggjør at de blir sittende ved makten på ubestemt tid.
Det er derfor jeg undersøker hvordan Paulus har formant de Jesus-troende i Roma til å adlyde myndighetene. I denne oppgaven har jeg sett med kritisk blikk på fem ulike tolkninger av Romerbrevet 13:1-7, alle fra nyere tid, og forsøkt å evaluere dem. Dette fordi en tradisjonell måte å tolke denne perikopen på har gitt makt til myndigheter som hverken fortjener respekt eller adlydelse fra folket. Ifølge denne tradisjonelle tolkningen regnes denne perikopen som relevant til alle tider og alle steder. Men det å tolke denne perikopen på en tradisjonell måte som universell teologi reiser spørsmål når myndigheter mangler de tilbørlige etiske verdier. Jeg forsøker i denne oppgaven å påvise problematikken ved å forutsette disse tekstene som universell teologi.
Fordi denne perikopen har tilknytning til de sosiale og historiske forhold som var i det romerske imperiet da Romerbrevet ble forfattet. For å tolke Romerne 13:1-7 er det å forstå hendelsene som fant sted i det romerske imperiet, på midten av 50 årene e.Kr., meget nyttig. Særlige er det viktig å ta hensyn til betaling av både direkte og indirekte skatt for å tolke disse tekstene. Neros styringssett spiller også en rolle for å forstå hvorfor Paulus har oppfordret den romerske kirken til å adlyde myndighetene.
Paulus sin formaning til å adlyde myndighetene bør også forståes i lyset av hele Romerbrevet. Når man leser hele Romerbrevet i sammenheng, viser Paulus sin motstand et spenningsforhold til de romerske myndighetene. Derfor er det nødvendig å ta hensyn til tekstene som står foran og etter perikopen. | nb_NO |
