Diakoni i grenseland : utvikling av ungdomsdiakoni i samarbeid mellom politi, vekter og ungdomsdiakon

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg rettet fokus på hvordan diakoni utvikles i samarbeid med offentlige og private aktører. Jeg argumenterer for at utvikling av ungdomsdiakoni skjer i samarbeid med flere ulike praksiser, og at det foregår i en stadig bevegelse mellom kirken og samarbeidspraktisene. Problemstillingen lyder: På hvilken måte utvikles ungdomsdiakoni i samarbeid mellom politi, vekter og ungdomsdiakon? For å besvare problemstillingen har jeg delt den opp i to delspørsmål. Det ene er: Hvordan beskriver politi, vekter og ungdomsdiakonene møtepunktene mellom dem? Dette besvares ved å anvende Star og Griesemers konsept omkring grenseobjekter som rammeverk. Grenseobjekter er møtepunkter mellom praksiser. Teorien vil også inneholde elementer fra Akkerman og Bakker sin forskning på Boundary Crossing og Boundary Objects (2011), som jeg mener kan relateres til egenskaper en diakon har som brobygger og go-between. For å besvare delspørsmål 2, Hvilke forutsetninger beskriver de ligger til grunn for samarbeidet mellom dem? diskuterer jeg hvordan kjernen i grenseobjektet, beskrevet som «Space of possibilities» eller mulighetsrommet, kan begrenses eller utvides avhengig av forutsetningene i samarbeidet. Dette er en kvalitativ forskning med dybdeintervju som metode. Gjennom bruk av teorien, men også empiri, gis oppgaven et abduktivt preg. Jeg har intervjuet 5 personer. En vekter, to politi og to ungdomsdiakoner. Disse har over flere år samarbeidet i oppfølging av ungdommer som blir tatt for å stjele på et kjøpesenter. Utgangspunktet mitt er at tyveri er et grenseobjekt mellom praksisene. Med dette utgangspunktet har jeg oppdaget at det gjennom tillit, relasjon og verdsetting av mangfold har blitt utviklet nye grenseobjekter, møtepunkter. Samarbeidet dreier seg ikke bare om tyveri, men også om ungdom og seksualitet. Gjennom oppgaven har jeg også erfart at der hvor en trosforankret organisasjon samarbeider med nøytrale aktører, vil livssyn bli berørt, og dette kan ha potensiale til å utvikle et samarbeid med nye praksiser. Utvikling av ungdomsdiakoni i samarbeid kommer til syne i anerkjennelse av hverandres roller og i at det er vektere og politi som setter de unge i kontakt med ungdomsdiakonene, og dermed er det første møte med kirkens diakoni. «Utvikling av ungdomsdiakoni i samarbeid mellom politi, vekter og ungdomsdiakon skjer i en stadig bevegelse mellom dem, gjennom å verdsette mangfold, være kreativ i skape møtepunkter, gjennom tillit å anerkjenne hverandres roller, for på den måten å møte ungdommer slik de er».