Kulturarv i skolen : På hvilken måte er begrepet «kulturarv» endret fra grunnopplæringens generell del til ny overordnet del?

Abstract

Denne avhandlingen vil ta for seg en analyse av på hvilken måte begrepet «kulturarv» har endret seg i de to siste utgavene av de overordnede delene for opplæringen i norsk grunnskole, generell del av læreplanen av 1993 og ny overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen av 2017. Temaet vil omhandle den «kulturarv» skolen er ment å føre videre. Kulturarv er egentlig ikke et folkelig begrep, selv om de fleste forstår konteksten av bruken, for det blir benyttet om noe vi kan identifisere oss med. Begrepet blir blant annet brukt i politikken, og da spesielt i skolepolitikk. Det tales ofte om en nasjonal kulturarv, en felles kulturarv, en bred kulturarv og en rik kulturarv. Formålsparagrafen i opplæringsloven og de førende delene for læreplanene bruker begrepet om en del av danningen til elevene. Hva er kulturarv? Dette vil komme frem til i innledningen hvor jeg vil belyse definisjoner og tanker sett fra et skoleperspektiv. Etter endringer av formålsparagrafen til opplæringsloven, og gjennom de siste førende delene for læreplanene vil det være spennende å se om kulturarvbegrepet har endret form. Problemstillingen min er derfor «På hvilken måte er begrepet «kulturarv» endret fra grunnopplæringens generell del til ny overordnet del?». Generell del og ny overordnet del av læreplanen utdyper de verdiene opplæringen skal gi elevene. Føringene er tuftet på formålsparagrafen i lov om grunnskole og opplæringsloven, så det vil være naturlig å se disse i lys av hverandre. Teorien jeg har lagt til grunn for avhandlingen er er med hovedvekt på lov om grunnskole av 1969, opplæringsloven av 2008, generell del av læreplanen av 1993 og ny overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen av 2017, som ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1.september 2017. I tillegg vil det benyttes teori som tar for seg kulturarven i skolen og annen litteratur som har relevans for avhandlingen. Metoden jeg har lagt til grunn for denne avhandlingen er en diskursanalyse hvor begrepet «kulturarv» blir analysert ut fra hvordan det blir fremstilt og den kontekst de førende delene for læreplanene er skrevet i, i tillegg til analyse av likheter og ulikheter på bruken mellom generell del og ny overordnet del.