(U)synliggjøring av lidelse – mobilisering til medlidelse? En analyse av dekningen av krisen i Den sentralafrikanske republikk i utvalgte norske aviser mellom 2013 og 2014 ved hjelp av Lilie Chouliarakis teori om mediering av lidelse
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2585850Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
«Jeg kjenner ingen andre land eller folk det har vært så vanskelig å få oppmerksomhet for og penger til som krisene i Den sentralafrikanske republikk de siste 15 årene». (Solberg, 2014c, s. 6)
Dette sa generalsekretæren i Flyktninghjelpen til Aftenposten i 2014. På det tidspunktet hadde den seneste krisen vart i over et år, og selv om vi sjelden hører om den, pågår den fortsatt. Den humanitære krisen i landet er nemlig en av de «glemte krisene». Hvert år lanserer Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner lister over hvilke kriser som får minst oppmerksomhet i mediene, av politikerne og i bistandsbudsjettene, og her er Den sentralafrikanske republikk en gjenganger.
Dette er en studie av norsk pressedekning av Den sentralafrikanske republikk i perioden 2013-2017, som søker svar på spørsmålene om hvorfor glemte kriser glemmes, og hvordan pressedekningen av humanitære kriser kan skape potensial for solidaritet. Ved bruk av Lilie Chouliarakis (2006) teori om mediering av lidelse og kritisk diskursanalyse, undersøker jeg hvordan avisartiklene konstruerer relasjonen mellom avislesere og kriserammede sentralafrikanere. En slik relasjon kan inneholde oppfordringer til solidaritet og handling, men denne studien viser hvordan fremtidspessimisme og statiske representasjoner av sentralafrikanere har en begrensende effekt på artiklenes potensial for å skape solidaritet.
Analysen løfter i tillegg blikket opp fra de enkelte artiklene, for å se hvordan pressedekningen endrer seg i takt med krisen i løpet av utvalgsårene. Her er nyhetskriteriene nærhet og sensasjon avgjørende for hvor mye oppmerksomhet krisen får til enhver tid. Manglende nærhet – både politisk, økonomisk og kulturell – kan altså bidra til å forklare det store antallet nyhetshendelser som aldri når fram til norske lesere. Samtidig utforsker denne oppgaven hvilket potensial eksisterende medierepresentasjoner har til å skape nettopp avstand eller nærhet. Den utforsker hvordan disse påvirker hvilke hendelser som oppnår status som sensasjon, og hvilke mennesker som dermed blir synlige for oss.