Lengsel og protest : pilegrimsfenomenet i en postmoderne tid
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2585841Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Pilegrimen har dukket opp igjen etter flere hundre års fravær. I denne oppgaven undersøker jeg hvorfor og hvordan dette har skjedd, og hvordan pilegrimsfenomenet kan bidra til identitet, livstolkning og fellesskapsfølelse i vår tid. Min problemstilling er knyttet til hva som er årsaken til at pilegrimen har kommet tilbake og i hvilken form har det skjedd. Er det en rekonstruksjon og refortrylling av gamle tradisjoner, eller innebærer det også en nyskapning. Og hva består i så fall det nye i?
For å komme under huden på dette har jeg dybdeintervjuet fire informanter som har spesielt relevant bakgrunn i denne sammenheng. De har et solid teoretisk fundament, har erfaring fra pilegrimsbevegelsen og innehar posisjoner som gir innflytelse i Den norske kirken. I pilegrims - forskningen er det et nytt grep å undersøke fenomenet ved å utfordre kapasiteter med en slik samlet kompetanse.
Informantenes tanker og meninger kommer til uttrykk i bredt format. Informantene er utfordret på til sammen 21 tema, og deres tanker og meninger kommer til uttrykk i bredt format. Inntrykkene fra disse intervjuene er samlet i tre hovedgrupper: identitet, livstolkning og fellesskap. Informantenes utsagn holdes opp mot aktuell teori og litteratur.
Det framkommer at pilegrimen har fått en ny og utvidet tolkning som også innlemmer den sekulære vandrer. Pilegrimsvandringen betraktes som en vandring mot et hellig mål, men den omfatter også den den åndelige søken som ikke nødvendigvis er knyttet en fysisk vandring. Vandringsvegen blir betraktet som en åpenbaringsveg som gir rom for refleksjon over tilværelsen, uansett om man har en gudstro eller ikke.
Pilegrimsfellesskapet blir trukket fram som en arena for åpenhet og refleksjon. Det økologiske aspektet ved pilegrimsfenomenet blir sterkt understreket, med det felles ansvar som ligger i å forvalte vår arv.
Det blir understreket at i et stadig mer pluralistisk og sekularisert samfunn der de store og samlende tradisjoner og fellespunkter er på retur, er det viktig å ta vare på det kollektive og kulturelle minnet som kan være samlende. Pilegrimsfenomenet vil i så måte være til hjelp for den enkeltes søken etter identitet og fellesskap i en postmoderne tid.